Denne gangen kan det være annerledes

10 år etter toppen av finanskrisen, kan det være at det er annerledes denne gangen. Vi eldes.

Thomas Furuseth 29.10.2018 | 12.45
Facebook Twitter LinkedIn

Sitt stille, ikke bare gjør noe

Ryggmargsrefleksen når det er markedsuro er å be deg og meg (selv) om å sitte rolig i båten. Det er et godt tips dersom man har mange år igjen. Årsaken er at vi (ja, jeg mener meg selv også) er dårlige til å time markedene. Det ender opp med at vi kjøper rett før toppen og selger oss ned i nærheten av bunnen. Det her gjelder for øvrig de profesjonelle også. Man kan, derimot, forsøke å gjøre motsykliske rebalanseringer. Altså etter hvert som aksjene går oppover, tar man litt penger av bordet og investerer dem mer konservativt. Når aksjene stuper gjør man motsatt, men man bør ikke gjøre mikrosjusteringer.

De som sparer hver måned får flere andeler per kroneenhet når kursene faller. Spesielt dersom fallet øker forventet avkastning (og ikke et permanent tap), så vil du få mer for pengene ved å fortsette å kjøpe under fallet.

Tiden går, vi eldes

En gruppe bør derimot tenke at nå er det annerledes enn i 2008 og i 2000. Det er de som begynner å nærme seg tiden for uttak av sparepengene. Penger som man ønsker å bruke 1-3 år frem i tid bør ikke stå i aksjefond eller aksjer. For disse pengene er nå et godt tidspunkt for å ta ut pengene og sette dem i sikrere spareformer (lavrisiko rentefond eller bankkonto). Selv penger vi trenger om 3-5 år bør ha en forsiktig profil.

Ja, jeg er klar over at det har versert varianter av 100 % aksjer 100 % av tiden. Og det er godt mulig, men hvis vi ser på aksjevinneren de siste 100 årene, USA, så har det selv der vært lange perioder hvor man har fått null eller svært lav avkastning.

Amerikanske aksjer, topper og nullavkastning

Det er spesielt to perioder som peker seg ut, det er begynnelsen på 1930-tallet og 15 år fremover hvor avkastningen var null. Den neste er av vesentlig nyere art, fra 2000 til 2012 fikk amerikanske investorer (målt i dollar) ca. 1 % avkastning p.a. med to store og dype fall underveis.

Det verste som kan skje er at man må utsette uttaket av sparingen i mange år. Som man også ser av grafen kunne man kommet seg ut på OK nivåer før ekstremverdiene.

Alt henger sammen med alt

Som Gro Harlem Brundland sa i sin tid «Alt henger sammen med alt». De som har tilstrekkelig stor portefølje kan klare seg med majoriteten i aksjer hele tiden. For innskuddspensjon har man også en stor ‘obligasjon’ i Folketrygden som gjør at man tåler høy andel aksjer i innskuddspensjonen. Men selv der kan det bli smertefullt i lang tid dersom det blåser feil vei akkurat da du skal gå av men pensjon.

Vi vet at tap smerter mye mer enn gleden over tilsvarende gevinst. Derfor er det best å gå inn i uttaksfasen med en konservativ holdning selv om det ikke maksimerer muligheten for gevinst.

På oppsparte midler som man har 10 år eller lenger horisont på, så begynner oddsen å gå i vår alles favør i aksjer. Over 20 årsperioder vil man med overveldende sannsynlighet få god avkastning i aksjer.

Obligasjoner har også vært utfordrende til tider

Nå har vi lagt bak oss 30-40 år med bullmarked i obligasjoner, men før dette var det et realt bear-marked. Aksjer er investeringer i realaktiva, mens man investerer som regel i nominelle verdier i obligasjoner (det finnes realrenteobligasjoner i blant annet Sverige og USA, men det er ikke vanlig med realrentefond i Norge).

I visse perioder har det vært svært tungt i rentefond, det gjelder spesielt i perioder med høy inflasjon og raskt stigende renter. Dette skjer jo vitterlig også i visse markeder i dag, men stort sett i vekstmarkeder slik som Venezuela, Argentina og Tyrkia. I slike tilfeller er det risikofylt i rentemarkedet. I vanlige tilfeller vil rentefond virke som en stabilisator i porteføljen som også gir noe avkastning.

Derfor er det vanlig å trappe ned aksjeandelen og opp renteandelen etter hvert som man nærmer seg uttak. Med andre ord, for deg kan det være annerledes denne gangen. Det er rett og slett kortere tid til du trenger pengene. For alle som fortsatt har lang horisont er det fortsatt en fornuftig aktivaallokering som gjelder, og at man holder seg til planen. I tykt og tynt.

I denne artikkelen har forfatteren brukt Morningstar Direct som kilde.

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer