Fiasko er alltid en mulighet

Indeksfondenes dominans fortsetter, de aktive klarer ikke å henge med. Bortsett fra i norske aksjer, der henger ikke indeksfondene med.

Thomas Furuseth 08.10.2018 | 8:43

I Europa så dør de aller fleste fondene en tidlig død. Mye frisk kapital blir satt inn i nye og uprøvde fond, men etter hvert som fondene når sin 3 årsdag, så starter flukten. De eneste fondene som klarer å holde på kapitalen eller få ny kapital er de fondene som gir merverdi. Hvis vi skal ta det i forhold til Morningstar Rating får 5-stjernersfondene typisk inn ny kapital, 4 stjernersfondene varierer litt, men vanligvis kommer det litt inn. Resten lekker kapital, og siden det bare er omtrent 1/3 av fondene som får 4 eller 5 stjerner, betyr det at 2/3 av fondene (67,5 % for å være nøyaktig) står i fare for å forsvinne.

Siden 2000 har 70 000 fondsklasser forsvunnet i Europa, nå, etter mange gode år i aksjemarkedet, har Morningstar omtrent 140 000 fondsklasser i databasen i Europa. I gjennomsnitt er det 3,5 klasser per fond, mens de største og viktigste fondene kan ha flere titalls klasser, det høyeste jeg finner har 176 varianter av samme fond.

Median-alderen til fond som fortsatt er operative er 8,5 år, med andre ord har halvparten av fondene som finnes i Europa aldri blitt testet under finanskrisen. Fondene som ble opprettet før finanskrisen ble avviklet i hopetall under finanskrisen og etter finanskrisen. Dette høye aktivitetsnivået på avviklingene har dessverre holdt seg høyt. Finanskrisen satte også en kraftig demper på forvalternes vilje til å starte nye fond, men rett før Finanskrisen ble det satt rekorder i opprettelser av nye fond. I etterkant av 2010 har oppstart av fond holdt seg rimelig stabil.

75 % av fondene som har blitt avviklet i etterkant av 2000, var under 12 år gamle, medianen var 6,8 år. De fondene som nå er i live har også et gjennomsnitt på 8,5, mens 75 % av fondene er 16 år eller yngre. Siden 2000 har 29 000 fond avgått med døden, mens det i mitt datasett er 34 000 som har en tilværelse i dag.

Med denne statistikken i bakhodet, er det ikke vanskelig å se at investorer har en utfordring med å finne fond som kan leve med inn i evigheten og gi god avkastning. Fond kan i prinsippet vare evig, eksempelvis har vi fond som er over 80 år, det eldste som har blitt avviklet var 70 år.

Nedenfor ser du en tidsserie over hvor mange fond som blir lagt til, avviklet og nettotilstrømming til databasen.

Tilstrømming av fond i Morningstars database

En annen måte å se dette på er hvor gamle fondene er ved avvikling eller hvor lenge fondene har vært aktive (hittil).

Suksessandel

Suksessandel (suksessrate) er svært enkel kalkulasjon i prinsippet. For at et fond skal defineres som en suksess, må det ha oppnådd to ting, 1. overleve, 2. gi avkastning over indeksfond i samme kategori. Det er en tung bør å bære. Innen globale aksjer klarte 1 av10 fond dette siste 10 år. Velger du helt tilfeldig fond i vår database vil du bli skuffet. Du må klare å finne ekstraordinære fond for å komme bedre ut enn via et indeksfond. Det eneste unntaket vi ser er i norske aksjer, hvor majoriteten av fondene slår indeksfondene slik det har vært i denne perioden.

Tabellen under viser hvor stor andel av de aktive fondene i hver kategori som klarer å både overleve og gi meravkastning i perioden.

Teksten fortsetter under bildet.

 

Suksessandel i europa 2018

Klikk for større bilde.

Kilde: Morningstar Direct og Dimitar Boyadzhiev

Hvordan øke sjansen for suksess?

Etter mitt skjønn er det relativt enkelt å øke oddsen for suksess. For det første må man velge fond som sannsynligvis er tilstede om 10 år. Det er to parametere som drastisk øker sannsynligheten for at noe skjer, fondets forvaltningskapital og forvaltningskapitalen til selskapet som står bak. Er firmaet lite, så er det mer sannsynlig at det enten kommer til å bli fusjonert eller kjøpt opp. Dersom det aktive fondet du vurderer har mindre enn 1 milliard kroner under forvaltning, så bør du være forsiktig. I tillegg bør fondet ha mer enn 3 år med historikk. For indeksfond bør forvaltningskapitalen være 10X av et aktivt fond fordi kostnadene er lavere, så er lønnsomheten for forvalterne avhengig av mer kapital, i tillegg kan det være et selvstendig argument å velge det største indeksfondet av sitt slag som er tilgjengelig for deg. I dette markedet er det gjerne slik at vinneren tar alt.

Gjør det enkelt. Man kan lage en portefølje som består av to fond, et rentefond og et aksjefond, som dekker behovet for en stor del av Norges befolkning.

Hold kostnadene nede. Høye kostnader gjør at aktive og passive fond starter langt bak alle andre fond. For hvert enkeltstående kalenderår blir det tilfeldig for aktive forvaltere, men på lang sikt tærer kostnadene og gir lavere sannsynlighet for suksess.

Når du først har gjort dine valg, sørg for å forbli lenge i fondene. Søk å velg fond som kan stå seg i all slags vær.

Morningstar Direct har blitt brukt i denne analysen.

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.