Betale ned boliglån eller investere i aksjefond?

Det med høyest forventet avkastning er ikke nødvendigvis riktig for alle.

Thomas Furuseth 11.09.2018 | 11:07

Dagens Næringsliv skrev for kort tid siden om at en investor «Angrer bittert på nedbetaling av boliglån fremfor fondssparing» (bak betalingsmur). Det er lett å være etterpåklok, men man kommer ingen vei med det. Spørsmålet er hva som er riktig for deg å gjøre i dag og svaret avhenger av mange faktorer og det er ikke nødvendigvis slik at det som er riktig for deg er riktig for naboen.

Fordelene ved å betale ned gjeld

De fleste nordmenn har flytende rente på sine lån, det betyr at et boliglån med 30 års løpetid vil bevege seg opp og ned avhengig av hva som skjer i markedene.

3 måneders statsrente siden 2003, kilde: Norges Bank

Hvis man ser på den enkle tidsserien ovenfor, så ser vi at rentene tredoblet seg i løpet av bare 2 år fra sommeren 2006 til (den lokale) toppen i 2008. I 2003 falt 3 måneders statsrente fra 6,09 % til et (lokalt) minimumspunkt på 1,53 % i mars 2004. Ergo kan prisen på lånet ditt svinge ganske betydelig, selv om vi i etterkant av finanskrisen har hatt rekordlave renter i lang tid, så vet man ikke hva som skjer fremover.

Nedbetaling av lån er enklere når renten er lav enn når renten er høy. I så måte kan nedbetaling i dag være en forsikring mot høyere renter senere. Samtidig er det viktig å huske på at man ikke får lånt til statsrenten, boliglånet i koster i dag fort vekk 2,4 %. Med samme margin over statsrenten, ville et boliglån på toppen før finanskrisen koste ca. 7,8 %, i kroner vil rentebetalingen (ikke avdrag) gå fra dagens månedlige beløp på 2000 kroner til 6500 per million i lån. Det er et vesentlig usikkerhetsmoment for alle med store lån, og dermed bør de som er mest utsatt vurdere nedbetaling eller, dersom det ikke er mulig, fastrente.

Dersom man blir fri for gjeld før man går inn i pensjonistenes rekker, gir dette en betydelig sikkerhet og lavere faste kostnader.

Fordelene med aksjesparing

For å ta det åpenbare først, man får skattefradrag for gjeldsrenter. Det betyr at man reelt sett betaler mindre enn effektiv rente. Anta at man har lån til 2,5 % rente p.a., da betaler man reelt sett 1,9 % på lånet. Det er under den målsatte inflasjonen. Hvis vi ser på Storebrand Indeks – Alle Markeder, så har denne i dag et P/E-nivå på 15,53, eller en fortjenesteandel på 6,4 % (1:P/E). La oss anta at man kan forvente 6,4 % avkastning (ingen endring i P/E) pluss eventuell vekst, anta for enkelhetsskyld 7 % forventet avkastning, noe som gir ca. 5 % forventet risikopremie i forhold til lånekostnaden. Men forventet avkastning og realisert avkastning kan være to forskjellige ting. I tillegg er den forventede avkastningen for aksjer høyere enn hva flere andre har på blokken.

Altså her kommer den gode nyheten, man får skattefradrag for gjeldsrentene i dag, mens man må skatte av eventuelle aksjegevinster en eller annen gang i fremtiden. Med aksjesparekonto kan man til og med bytte aksjefond og aksjer uten å utløse tidlig skatteplikt. Med andre ord, du kan få rentes rente på skattekreditten så lenge du ønsker.

Så lenge forventet aksjeavkastning er høyere enn forventet gjeldsrente, så vil det mest sannsynlig være lønnsomt å investere i aksjefond fremfor å betale ned på lånet. Med rentes rente, skattefradrag for gjeldsrente, og utsatt skatt på gevinst, kan dette bli et pent beløp om mange år.

Risikoen med aksjesparing

Det er ganske påfallende at artikler som ovenfor kommer etter 9 år med (dog noe ruglete underveis) børsoppgang. Morningstars John Rekenthaler har gått gjennom tenkte tilfeller med belåning av aksjeinvesteringer, og hans sluttresultat er at belåning av investeringer kan være lønnsomt, men man må være oppmerksom på timingen. Dessverre fant han også at de fleste belåningsstrategier gav mindre avkastning enn man venter på forhånd, og øker risikoen betraktelig.

Risikoen for avkastningens sekvens

Noe av utfordringen kommer når man får en rad med uheldige omstendigheter etter hverandre. Eksempelvis, det er dårlige tider, aksjekursene faller, bedriften du jobber i går dårlig og du mister jobben. I dette tilfellet er det mest sannsynlig ugunstig å løse inn aksjefondsandelene, men det kan være at man blir tvunget til det for å få hjulene til å gå rundt på grunn av den sekvensielle risikoen. Heldigvis har vi et godt sikkerhetsnett i Norge, men det kan være andre sekvenser som kan komme ut fra det blå. Eksempelvis forstår jeg det slik at Knut Anton Mork i Mork-utvalget så for seg denne formen for sekvensiell risiko for oljefondet, det er uro i markedet, noe som setter press på regjeringen til å øke utgiftene for å redde den norske økonomien. For å øke utgiftene må man ta ut større beløp fra fondet, eller låne opp.

Denne formen for risiko gjør at man bør være forsiktig med å strekke strikken for langt, man bør innarbeide en tilstrekkelig sikkerhetsmargin før man begynner å investere hardt i aksjefond. Med sikkerhetsmargin mener jeg i dette tilfellet at gjeldsgraden bør være fornuftig.

Minimere anger

Vi mennesker er risikoaverse, vi hater å tape penger. Dette bør tas hensyn til, man må forstå at investering i aksjefond har en stor oppside, men det er store og kraftige svingninger underveis. Man kan gjerne angre på tapte muligheter, men det er også en annen anger som kan komme som er mye sterkere enn tapte muligheter. Dersom man hiver seg på etter en lang oppgangsbølge er det blitt opparbeidet større sannsynlighet for at en ny nedtur kommer. Vi vet aldri når det kommer, men vi vet at angeren da vil oppstå. Hva som har skjedd er som regel irrelevant, det er fremtiden som teller og, som Master Yoda i Star Wars sier «Difficult to see. Always in motion is the future».

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.