Motivasjonen til DNB
I følge DNB Nyheter, DNBs egne informasjonskanal, så gjøres endringen fordi «markedet etterspør brede indeksbaserte strategier og har på bakgrunn av dette valgt å gå bort fra tradisjonell aktiv forvalting av fondene DNB Europa og DNB USA».
Fondene har henholdsvis 824 millioner og 327 millioner kroner under forvaltning. Til DNB å være er dette lavt. DNB Norge har til sammenligning totalt 17,5 milliarder kroner forvaltningskapital i deres verdipapirfond. Mest sannsynlig har vinningen gått opp i spinningen lønnsomhetsmessig også for DNB.
Dernest er fondene eksponert mot de markedene som allerede har størst posisjon i normale fond, så dersom man allerede har et globalfond har man sannsynligvis mer enn nok eksponering allerede, spesielt mot USA. Europa-fond kan brukes for å balansere ut noe av den store vekten mot USA dersom man ønsker det.
Men er det investors søken etter indeksfond, eller svake resultater som er årsaken til fondenes forvandling?
Indeksfondenes dominans
Begge DNB-fondene har 3-stjerner Morningstar Rating, og det er gjennomsnittlig. Det i seg selv er ikke noe stort problem, utfordringen er at indeksfondene i de samme kategoriene tenderer til å ha 4 stjerner i Europa-kategorien og 5 stjerner i USA. Ergo indeksfondene har historisk gitt høyere risikojustert avkastning til en lavere kostnad.
Grafen nedenfor viser at DNB Europa har hengt etter KLP AksjeEuropa Indeks (merk, denne har høyt minsteinnskudd, det finnes personkundefond fra samme leverandør, men det har kun 3 års historikk), og børsfondet iShares STOXX Europe 600.
For DNB USA ser forholdet slik ut sammenlignet med indeksfondet KLP AksjeUSA vist i grafen nedenfor.
Investorer har en rekke alternativer dersom man går til børsnoterte fond, det eneste man bør være oppmerksom på innenfor den type fond er å holde seg til de fondene som har tilstrekkelig kapital. Det bør være noen milliarder under forvaltningskapital i børsfondene. I amerikanske aksjer har europeiske investorer plassert omtrent 50/50 i aktiv/passiv. I europeiske aksjer har europeere satt 72 % av kapitalen i aktive fond. Dermed har aktive forvaltere fortsatt mulighetsrom, men man må også klare å gi konkurransedyktig avkastning, og minstemålet er indeksfondene. Hevder man seg ikke mot denne, vil man ikke klare å trekke til seg kapital nok til at det er lønnsomt med videre drift.
Konvertering til indeksfond bedre alternativ enn nedleggelse
Slik jeg ser det er konvertering til indeksfond et bedre alternativ for eksisterende investorer i fondene enn nedleggelse og deretter opprettelse av nye fond. Det skaper kontinuitet og samtidig opprettholder eksisterende investorer. DNB har allerede hatt suksess med DNB Norge Indeks og DNB Global Indeks, disse fondene har henholdsvis 5 og 25 milliarder kroner under forvaltning. Fondene har, med en årlig kostnad på omtrent 0,31 % av kapitalen, en årlig kostnad i kroner på 93 millioner. Kostnadene til andelseierne er følgelig DNBs bruttoinntekt (som deles blant annet med distributører etc). Spørsmålet er om de kan gjenta suksessen med indeksfondene ovenfor for USA og Europa? Før prisreduksjonen sendte DNB en regning på 16,3 millioner kroner til fondet, for at konverteringen skal være profitabel, må kapitalen i indeksfondene samlet nå 5,4 milliarder. Det høres ikke helt usannsynlig ut, i tillegg er det mindre forvalterspesifikk risiko og det burde være lavere driftskostnader å drifte et passivt enn et aktivt fond så det er mulig break even kommer inn på et lavere nivå enn 5 milliarder.
På sikt tror jeg dette blir vinn-vinn for investorene og for DNB, men tiden vil vise. Det er allerede skarp konkurranse blant indeksfondene. I USA har Fidelity* senket fondskostnadene i det nyeste indeksfondet for amerikanske aksjer til 0,00 % per år. Det er det samme som blant annet Nordnet tar for sitt OBX-fond, men både Fidelity i USA og Nordnet krever at man er kunde hos dem for å få fondene gratis. Litt nærmere oss har Avanza i Sverige lansert et globalt indeksfond for personkunder til 0,1 % per år.
*Dette fondet er kun tilgjengelig for amerikanske kunder gjennom den amerikanske Fidelity-distributøren.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
