Fondets størrelse versus dets resultater

Et stort antall fond og et fragmentert marked til tross, de største fondene tenderer til å ha høyest Morningstar Rating.

Thomas Furuseth 07.08.2018 | 12:59

Boksplott egnet for å vise distribusjonen

Graftypen Boksplott tegner opp en horisontal boks for mellom 25. og 75. persentilen, og viser dermed hvor hovedvekten av fondenes klasser har for kapital. En fondsklasse er en del av et fond, slik at populære fond kan ha mange klasser, men det har jeg ikke tatt hensyn til her. Ofte er det riktignok slik at det er spesielt èn klasse som har en vesentlig andel av kapitalen. Videre viser boksplottet nedenfor også en strek for medianen, altså dersom man rangerer kapitalen fra høy til lav, så tar man den verdien som ligger på midten av datasettet. Prikkene til høyre er et gitt antall observasjoner utenfor boksen, merk at grafikken er zoomet inn på området 0 – 200 millioner euro slik at grafikkens viktigste områder kan tydes.

Ved å lage en slik boksplott for hver av de brede kategoriene (kombinasjonsfond, konvertible, aksjer og rente) ser det slik ut:

Resultater versus fondets størrelse

Morningstar Rating – kort tilbakeblikk

Alle fond som står i en kategori som Morningstar rangerer får Morningstar Rating gitt at fondet har minst 3 år med avkastningshistorikk (ingen hull i historikken, noe som kan oppstå fordi fondet er i dvale grunnet manglende kapital). Ergo alle fond har derfor hatt minst 3 år på seg til å hente inn kapital før de er med i vurderingen ovenfor.

Fondene rangeres på risikojustert avkastning over 3, 5 og 10 år, og blir rangert innad i hver Morningstar Kategori. Det er dermed ingen fremadskuende vurdering, men heller en objektiv gjennomgang av de historiske resultatene.

Større fond gir bedre Morningstar Rating?

Er det slik at bedre Morningstar Rating gir mer kapital i fondet, eller motsatt? Grafikken sier ingenting om årsakssammenhenger, men uavhengig av aktivaklasse ser det ut til at de som har høyest rating har også mest kapital. Morningstar Rating er som nevnt ovenfor bare en historisk vurdering av resultatene, grafikken sier ingenting om at det er gode resultater som gjør at investorer pløyer inn penger, eller om det er andre faktorer som spiller inn (eksempelvis lavere kostnader)

Men, det som er relativt åpenbart er at gjennomsnittlig andelsklasse har lite kapital. Medianen for et aksjefond er bare 50 millioner euro (ca. 500 millioner kroner), riktignok har et fond i gjennomsnitt 3 andelsklasser i Europa (ergo gjennomsnittlig fonds totalstørrelse er ca. 2-3 x andelsklassens kapital), men selv når vi ser på fondets totalkapital blant 20 000 fond er fordelingen slik;

Fordeling av kapital i brede aktivaklasser

Det er med andre ord veldig få fond som krysser 8-9 milliarder kroner i kapital, selv om de største fondene er omtrent henholdsvis 26, 43 og 56 milliarder euro for kombi-, aksje- og rentefond.

Det er et problem i seg selv.

Europas problem – for mange små fond

Europas hovedproblem innenfor fondsforvaltning er at det er for mange små fond, noe som driver opp kostnadene og reduserer avkastningsmulighetene. Fondsforvaltning er en virksomhet som har store skalafordeler, det koster lite å forvalte 10 millioner ekstra, mens inntektene styres i vesentlig grad fra forvaltningskapitalen.

Og den første grafikken mener jeg gir et tegn på dette, spesielt i Europas største produksjonslokale for fond, Luxembourg, er det slik at de små fondene har høyere kostnader enn de store (grunnet faste kostnader i euro, blant annet). Høye kostnader gjør det vanskelig for fondene å gjøre det godt (avkastningen måles jo etter kostnader).

I tillegg vet vi at mye fersk kapital flyttes inn i fond som er under 3 år gamle, og dersom de da ikke lever opp til forventningene, så surrer de og går i noen år til før de blir lagt ned. Denne konstante opprettelsen og avviklingen, der folk blir flyttet inn i det nyeste, er dessverre ikke i investors beste interesse. Det er bedre å bruke etablerte fond som man har en mulighet til å forstå, man kan fortsatt bli overrasket (både positivt og negativt), men dersom fondet har tilstrekkelig kapital, så vil det mest sannsynlig overleve.

Fond er en langsiktig plassering, hvor det ikke er sikkert at det nyeste nye er bedre enn det tradisjonelle. I alle fall taler tallene for at man bør være ekstra forsiktig med små fond.

Merknad, kun fond og fondsklasser som har en Morningstar Rating er med i datasettet. Datasettet er forøvrig det samme som er brukt i denne denne kvartalsvise oversikten over de de største og høyest rangerte forvalterne i Europa laget i samarbeid med Ali Masarwah. 

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.