Markedstiming
Markedstiming er, enkelt forklart, at man forsøker å kjøpe aksjer som vil stige i verdi fremover, mens man selger de som man forventer skal falle. Det betyr også at man selger alle aksjene hvis man tror hele markedet skal falle. Riktignok kan det fort bli en gråsone, fordi hvis man har mistet troen på et selskap, et fond eller et marked, så er det bare en selv som vet hvorfor man selger. Hvis man bare ser på kursene og ser at de har falt og tror de fortsetter å falle, utelukkende basert på kurser og grafer, så er man sannsynligvis en såkalt ‘momentuminvestor’. En relativt enkel strategi som akademikere liker å mislike, men som viser seg å fungere relativt godt over tid.
Det har etter hvert kommet ganske mye bevis for at vi mennesker er svært dårlige til å ‘time’ markedene. Vi ser det igjen og igjen. Det hjelper ikke om man ser på profesjonelle investorer, private investorer eller om vi ser på kommentatorer i mediene.
Forvaltningsselskaper som ser an etterspørsel kommer gjerne med ‘markedstimings’-fond i etterkant av et børsfall, deretter kommer oppgangen og markedstimingsfondene ser farer rundt hvert hjørne. Dermed faller slike fond etter andre fullinvesterte fond, investorene forlater fondene og fondene blir avviklet og så kommer nytt stort børsfall. Selv de markedstimingsfondene som overlever sliter med å treffe topper og bunner, og faller stort sett alltid bakpå.
Gjennomsnittsinvestoren gjør det dårligere enn avkastningspotensialet
Morningstar klarer ikke å skille ut ulike investortyper på en god måte, og jeg har ikke engang forsøkt her. Det vi derimot har er ‘Big Data’ i fondsverdenen, men jeg skal fokusere på UCITS fond basert i Europa (ca 23 000 fond som ikke er fond av fond eller ‘feeder’-fond, ved å justere for fond som ikke har tilstrekkelig data har utvalget kommet ned til ca. 19 000 eldste klasse av fond). Dataene er sterkt påvirket av overlevelsesbias, men for å justere noe for dette har jeg valgt å markedsverdivekte fondene for å unngå at små og ubetydelige fond får overveiende stor påvirkning på dataene.
Morningstars systematiske innsamling av TNA på klasse og fondsnivå startet i etterkant av finanskrisen, men det har også blitt etterfylt for et stort antall fond (ca. 4500 i utvalget, medianfondet er ca. 9 år gammelt). Disse øvelsene har Morningstar gjort systematisk over mange år i USA, og tendensen er alltid den samme som jeg viser dere her og store markedsbevegelser påvirker tallene i negativ retning.
Investorer, med noen hederlige unntak, taper avkastning ved å kjøpe og selge fond på feil tidspunkt. I gode tider er etterslepet relativt moderat og muligens uunngåelig siden det drypper kapital inn hele tiden, mens aksjemarkedene beveger seg oppover. Det er jo alltid best å være inne så tidlig som mulig i lange oppgangsperioder. Men disse tapene svinner helt mot det som skjer i fond som opplever høy volatilitet, eller som oppfører seg annerledes enn ventet.
Som man ser så er avvikene mellom investors avkastning og oppgitt avkastning relativt små de siste fem årene for tradisjonelle aktivaklasser. Verre er det i alternative fond, en gruppe fond som har hatt relativt sett skuffende resultater i oppgangsperioden i utgangspunktet, men så får man i tillegg dårligere avkastning fordi investorene bruker fondene på feil måte. Når vi tar med oss finanskrisen ser vi at aksjefondene er de som opplever størst etterslep grunnet feil timing. Årsaken er at det kommer inn mye kapital på slutten av oppgangssyklusen og deretter forsvinner det kapital i nærheten av bunnen i markedene. Enda verre blir det når vi ser i de mest risikofylte kategoriene slik som Brasil og Russland. Selv globale aksjer, en kategori som er en bærebjelke i mange porteføljer, opplever dårligere resultater enn det som vises ovenfor (ca. -2 % p.a. i tapt avkastningsmulighet). Årsaken er nok at aktive globale aksjefond har skuffet investorer. Spesielt verdiorienterte globalfond, hvor de største avvikene oppstår, har hatt utfordringer med den relative avkastningen og investorene kjøpte og solgte disse fondene på galt tidspunkt. I denne perioden har passive fond stått frem som sterke vinnere blant globalfondene, mens de aktive fondene sliter. De fondene som er enkelt forståelig gjør det også bedre sett fra investoravkastningens ståsted.
Videre ser det ut til at norske investorer bruker sine hjemlandskategorier godt, eksempelvis oppnådde investorene positive resultater innen norske aksjer versus oppgitt avkastning, noe som betyr at investorene i snitt puttet penger inn på godt tidspunkt, ergo innskudd i dårligere tider.
Minimere avvikene mellom investors avkastning og oppgitt avkastning
For langsiktige investorer i verdipapirfond er det svært viktig å opprettholde en strategi som minimerer tapt avkastning til dårlig timing. Tallene ovenfor gjelder alle typer investorer, fra private til pensjonsselskaper, til andre institusjoner. Gitt en stor nok populasjon så finner man alltids en eller annen figur som har gjort det bra, men ser man på markedet fra toppen og ned er det mer sannsynlig at du og jeg er en del av gruppen. Generelt gjør investorer det dårlig grunnet våre kognitive skjevheter. Det å bli klar over disse kognitive svakhetene vil kunne bedre utfallsrommet og minimere avkastningsavviket.
Oppfordring til økt transaksjonshyppighet eller at man ‘må gjøre noe’ under stressende omstendigheter vil sannsynligvis bare gjøre vondt verre fordi man som fondsinvestor er dømt til å komme bakpå. Det er rett og slett et dårlig råd sett fra fondsinvestors ståsted.
.jpg)
