Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

Svakt år for norgesfondene

Norgesfondene havnet bak indeks i snitt, men det var bedre resultater for globalfondene.

Thomas Furuseth 09.01.2018 | 14:44

På kort horisont får vi mye tilfeldigheter inn i avkastningstall. Fra dag til dag svinger børsene opp og ned, men sett over lang sikt (mer enn ti år), så ser vi at avkastningen har vært høyere i aksjer enn bankinnskudd de fleste perioder. Men selv på 10 år kan man slumpe til å treffe ugunstig kjøps- og salgstidspunkt. Riktignok er oddsen for suksess betydelig høyere over 10 år enn over 5 år. Når man øker horisonten videre til 20 år, så ser man svært sjelden negativ avkastning og like sjelden lavere enn inflasjon og bankinnskudd historisk. 

10 års rullende avkastning i amerikanske aksjer renter og inflasjon

Ovenfor har jeg benyttet amerikanske data fordi det er enklere å få tak i. Det er verdt å huske på at man har kun en historikk, mens fremtiden vil alltid være ukjent. Det er verdt å legge merke til at inflasjonen har vært høyere enn den korte statsrenten i USA i en lang periode på 30-60 tallet, en periode på 70-tallet, og nå igjen i etterkant av finanskrisen. Når inflasjonen er høyere enn pengemarkedsrenten før skatt, vil det gjøre at man blir reelt sett fattigere ved å ha penger i banken.

20 års rullende avkastning amerikanske aksjer, renter og inflasjon

Når man øker investeringslengden til 20 år, så ser man at alle periodene har høyere avkastning enn inflasjon og korte statsrenter i USA. Det er sant at de tre grafene har vært i nærheten av hverandre ved et par tilfeller, men det er sannsynlighetsovervekt for at man vil oppleve bedre resultater i aksjer enn i korte renter. Det er verdt å merke seg at det amerikanske aksjemarkedet er en suksesshistorie, det verste som kan skje er at verdien faller til 0 for alle aktiva. Det skjedde i Russland tidlig i det 19. århundre, og det skjedde i andre markeder hvor kommunismen ble innført, men hvis det er ett av scenarioene dine, så antar jeg at man bør innrette seg helt annerledes i hverdagen. Riktignok er null verdi en helt reell mulighet dersom man investerer i et enkelt selskap (både egenkapital og gjeld), derfor bør man ha god nok diversifisering (risikospredning).

Et fellestrekk ved begge grafene ovenfor er at etter perioder med svært sterk aksjeavkastning kommer perioder med svakere. Det skjedde post dotcom, det skjedde etter under ‘The Great Depression», så dataene er sykliske. 

Resultatene i ulike aksjekategorier (målt i kroner)

Det var åpenbart full fart i risikofylte investeringer. Morningstar har gjort en revidering av hvordan gjennomsnittstallene regnes ut, noe som ikke slår ut historisk, men som har startet å virke fra og med 2017. Men kategorien for fond med norske mandater var ikke den eneste kategori hvor fondene gjorde det dårligere enn indeks. I noen kategorier kan det være stor varians i måten fondene investerer, og det kan forklare god/dårlig avkastning i forhold til indeks, men det kan også være at indeksen i perioder er vanskelig å slå grunnet sammensetning, eller grunnet markedsforhold som gjør at det en ikke-investert referanseindeks gir inntrykk av for gode resultater (fordi det koster mye å handle i markedet, fordi indeksens sammensetning har endret seg mye, dette gjelder spesielt i markeder med lite likviditet slik som vekstmarkeder og frontier markeder).

Nedenfor ser du gjennomsnittlig avkastning for et knippe Morningstar Kategorier, og mer/mindreavkastning til referanseindeksen som Morningstar har valgt til denne kategorien.

Generelt er det lite lystig lesning, spesielt på lang sikt, hvor snittfondet blant globale aksjer henger etter 2,4 prosentpoeng indeksen per år over 10 år. Norske aksjer er motsatt av globale, gode langsiktige relative avkastninger, men faller til kort i 2017. Årlige tall vil riktignok svinge, derfor har jeg lagt ved lenger historikk. I fjoråret hadde Norge-fondene utfordringer med at de største selskapene var vinnerne, og disse aksjene kan ikke overvektes i forhold til indeks. For globalfondene hjelper det at amerikanske aksjer ikke var vinneren justert for valuta, siden europabaserte globalfond ofte er overvektet i eget marked (samt en viss EM-eksponering).

Husk også at den norske kronen svekket seg i 2017, noe som gjør at avkastning i norske kroner fremstår bedre enn om man hadde sett avkastningen i euro for eksempel (kronen styrket seg mot dollar, men importveid kronekurs svekket seg i 2017).

Kategoriavkastning 2017 norske aksjer globale aksjer vekstmarkedsaksjer

 

Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.