Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

Er det på tide å ta noen av pengene av aksjebordet?

Riktig fordeling mellom ulike typer verdipapirer er blant de viktigste valgene man tar. Har du latt det skure og gå, har sannsynligvis aksjeposten vokst seg stor. 

Thomas Furuseth 06.12.2017 | 15:06

La oss anta at du var fremsynt og rebalanserte porteføljen i slutten av mars 2009, akkurat i det verden var på det mørkeste. La oss anta at du da hadde 60 000 (tallet er bare for illustrasjonens skyld) i Skagen Global A, og la 40 000 kroner i Danske Invest Norsk Obligasjon. Da har du 40 % i obligasjoner i denne porteføljen og 60 % i aksjer. Spol raskt fremover til 1. november og verdien av Skagen Global A er 204 400kr., mens Danske Invest Norsk Obligasjon har steget til 57 200kr. Ingen bør forvente at et obligasjonsfond skal kunne holde følge med et aksjefond i oppgangstider, hvis det skjer bør du sjekke fondene nærmere.

Saken er den at aksjeandelen i denne forenklede porteføljen har gått fra 60 % til 78 % aksjer, drevet av sterke aksjemarkeder. Hele ideen bak en slik rebalansering er å redusere risiko og være litt motsyklisk. Når det er sagt, så vil man nødvendigvis redusere forventet avkastning når man vekter opp i en aktivaklasse som har lavere forventet avkastning. I tillegg er det svært vanskelig når man står midt oppe i en av de verste finanskrisene hvor alle avisene skriker «dommedag er nær», å putte gode penger i den aktivaklassen som nettopp har falt 50 %.

Alder og tid til forbruk bestemmer

Sparing er utsatt forbruk for de fleste av oss. De som er mest bemidlet har andre mål som er utenfor rekkevidde for resten av oss, så de vil jeg ikke fokusere på her. Tradisjonelt har man sagt at aksjesparing er for de pengene man skal ha i markedet lenger enn 5 år, årsaken er selvfølgelig at markedene kan bli sure i lang tid. Når man begynner å nærme seg 10 år øker sannsynligheten for god avkastning, men man finner også tiårsperioder hvor markedsavkastningen har vært null i aksjer og negativ realavkastning i rentemarkedet. Faktisk så har rentesparing tradisjonelt sett gitt svært lite, men siden vi har hatt bull-marked i renter de siste 30-40 årene, sitter det lengst fremme i minnet vårt.

Poenget er at desto kortere tid det er til man skal bruke av sparingen, desto viktigere er det å ha riktig fordeling. Det verste som kan skje er at aksjekursene faller kraftig rett før du skal bruke av midlene. Det vil si at man bør redusere aksjeandelen kraftig dersom det er mindre enn 5 år til man skal bruke av pengene.

Lang horisont fordrer høy aksjeandel

Dersom man har lang tidshorisont blir risikofaktorene snudd på hodet. Lav avkastning i rentemarkedene gjør at det er stor sannsynlighet for at man får avkastning etter årlig skatt langt under inflasjon. Derimot er det liten grunn til å gå alt inn i aksjefond. Man bør ha tilstrekkelig kapital tilgjengelig for å dekke uforutsette utgifter. I tillegg er det en helt klar diversifiseringsgevinst av å ha rentefond i porteføljen, slik at risikoen reduseres mye mer enn forventet avkastning.

La oss si at man har 70 % aksjefond og 30 % rentefond, da kan man kan man periodevis forsøke å rebalansere mellom disse aktiva slik at den relative andelen kommer tilbake til utgangspunktet. Alternativt kan man søke etter et ferdig sammensatt kombinasjonsfond dersom man finner noe som passer.

Dernest, så kan man gradvis ta ned aksjeandelen etter hvert som man nærmer seg tid for å bruke. For eksempel kan man bruke en form for mental bokføring for å sørge for å ha riktig aktivafordeling hele tiden.

Personlige forhold

Det er ytterst vanskelig å komme med konkrete råd til aktivaallokering, fordi alle er forskjellige. Disse hovedpunktene bør være med i vurderingen:

- Markedsverdi alle eiendeler
- Inntekter og kostnader
- Sparehorisont
- Risikoevne og risikovilje
- Mål for sparingen (hva sparer man til)

Men noen ganger må man nesten bare ta et valg og stå ved det. Blir det for komplisert, kan det være at man avstår fra å gjøre det som trengs. Eksempelvis er det bedre å investere hver måned i et vilkårlig globalfond, enn å ikke investere i det hele tatt. Hvis man begynner i det små og har så høy månedssparing man klarer eller ønsker, så er det mulig å justere kursen underveis. Spesielt dersom man investerer gjennom konto slik som aksjesparekonto, individuell pensjonssparing eller investeringskonto. 

Verdipapirer nevnt i artikkel
Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
Danske Invest Norsk Obligasjon1 057,77 NOK-0,09
SKAGEN Global A1 710,24 NOK0,40
Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.