Ikke all finansiell innovasjon er bra

Innovasjon blir generelt sett på som positivt, det kan bidra til produktivitetsvekst, og lavere kostnader for deg og meg. Obskure finansielle produkter bør man derimot holde seg langt unna. 

Thomas Furuseth 27.11.2017 | 11.02
Facebook Twitter LinkedIn

Innovasjon brukes i positivt fortegn

Fra Bokmålsordboken betyr innovasjon; «fornyelse, nyhet, forandring (til det bedre)». Innovasjon i finansbransjen skjer innen en rekke områder, for eksempel gjorde Vipps det enkelt å overføre penger til venner. Digitalisering har gjort at vi sjelden trenger å gå inn i et banklokale. Vi stoler såpass på at bankkortet kan brukes overalt at, i alle fall jeg, går sjelden med kontanter. Fintech (finansiell teknologi) søker å ta biter av mange deler av finansnæringen via innovasjon.

Kapitalforvaltningsbransjen trykker også teknologi til sitt bryst. For eksempel gjør tilgangen til store datasett og relativt rimelig prosessering at man kan kverne gjennom store datamengder for å lage modeller for forvaltningen, fra rent kvantitative modeller, til maskinlæring og kunstig intelligens. Man kan gi maskiner evnen til å handle effektivt i de mest likvide markedene. Alt dette gjør at vi kan få blant annet indeksfond til lave kostnader.

Innovasjon med negativt fortegn

Nå skal jeg fokusere primært på sparemarkedet. Fond er det mest transparente og gjennomregulerte man kan spare i. Man har krav til å vite kostnader, historisk avkastning, og man bør få vite hvilke verdipapirer man er investert i på jevnlig basis. Dette har over tid ført til konkurranse fra fond som tar lavere kostnader, slik som indeksfond. Det gjør at markedet skjerpes og nivået må heves.

Men, man kan også skape fond som er til liten nytte. For eksempel finnes det tusenvis av børsnoterte fond, og enda flere børsnoterte sertifikater. Etter hvert som de brede indeksene får en håndfull vinnere, så sprer man seg utover stadig finere inndeling av markedene. De smaleste børsfondene har begrenset nytte, ja det kan finnes tilfeller hvor de er nyttige, men sannsynligvis blir de brukt som tradinginstrument. Enda verre blir det når man går over til sertifikater som følger enkeltaksjer, hvor det eneste argumentet for å kjøpe det er trading med underliggende gearing. Vi går inn i kasinodelen av bransjen. I et kasino er det slik at det er huset som alltid er vinneren.

Enda verre blir det når vi går over til strukturerte produkter. Disse produktene var på topp i 2007, selvfølgelig, men vi ser noen tegn til at ‘innovasjonen’ kommer igjen. Hva sier du til «Autocall»? Ukjent sier du? Ja, la det helst forbli slik. Hvis man ikke klarer å forklare avkastningsstrukturen til et produkt innenfor en tweet, bør man holde seg unna. Nordea trenger 20 sider, og de bruker derivater slik for at det strukturerte produktet skal få en levetid på 5 år, så må den svakeste aksjen gå i et intervall mellom 70-90 % av det man kjøpte seg inn på(!). Hvis svakeste bare har falt 5 % ved en gitt dato, så forhåndsinnløses produktet. Faller denne aksjen under 70 % og holder seg der, utbetales ikke kupongen (utbytte).

Det eneste spørsmålet jeg har er «hvorfor i all verden vil en fornuftig person sette pengene inn i dette?» Du har full nedside og begrenset oppside, og enda verre, hvis en av selskapene, mot all formodning, faller 31 % rett etter kjøp, og faller sakte mot 90 %, så blir du sittende i 5 år, får ikke en eneste kupong (utbytte) og du sitter igjen med 10 % av kapitalen. Den eneste som er glad er Nordea som fikk avgifter og kanskje skjulte avgifter fordi du har ingen mulighet til å sjekke om derivatene ble dine for en rettferdig kurs. Du vedder mot et meglerhus som sitter på all informasjonen, det er ikke et veddemål jeg er villig til å gjøre. Når man i tillegg får slike produkter tilbudt i 2017, ganske nøyaktig 10 år etter finanskrisen, og etter at børsen har gått opp siden 2009, gjør det meg ikke mindre skeptisk.

Fond

I fondsverdien er du beskyttet. Et fond kan maks ha 10 % i en enkeltaksje. Dersom denne aksjen stuper 90 % i isolasjon, så vil du fortsatt ha 91 % av kapitalen din intakt. I Nordeas strukturerte produkt faller hele verdien din med 90 %. Det er alt annet enn diversifisering, man gearer opp usystematisk risiko. Tenk om aksjen vår faller enda 90 %, fondsverdien går da fra 91 % til nærmere 90 %. I Nordeas verden går verdien til tilnærmet 0.

Tiden vil komme til din redning

Ikke forsøk å være fancy, vedder du mot investeringsbanker kan du være sikker på at de har gjort leksen sin bedre enn deg. Er det noe de kan så er det å generere inntekter. Et annet godt prinsipp er at dersom du ikke forstår hvordan produktet virker, så si "takk, men nei takk".

Hold det enkelt, hold det transparent. Og sørg for at hvis alt går til et visst varmt sted, sørg for at du har verdipapirer hvor tiden kommer til din unnsetning. Hva mener jeg med det? Jo at det ikke finnes en endelig dato der produktet utløper. Kjøper du aksjefond i dag og finanskrisen 2.0 rammer i morgen, sørg for at du klarer å ri stormen av. Det kan ta flere år, men man må anta at etter natt kommer dag. Alternativet vil være trist, uavhengig om du har andeler aksjefond eller ei. 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer