Jeg kan virke som en rimelig traust fyr, jeg har sett forvaltere som forsøker å selge inn sine fond etter sterk oppgang i fondskursen, hvor jeg tenkte: «Jeg aner ikke hvordan dette fondet kommer til å gå, det kan være opp, ned, bortover». I ettertid var dette fondet paddeflatt i flere år. Pengene som gikk inn i fondet kom selvfølgelig inn på ‘topp’ og de innskuddene ble stående noen år før investorene begynte å trekke seg ut.
Morningstar begynte å motta fondsstørrelser der den blå linjen starter, da var fondet på 1,8 millioner euro. Så startet finanskrisen og fondet gjorde det svært godt og pengene flommet inn. Akkumulert strømmet det inn en milliard euro. Avkastningen stoppet så opp, og investorer startet å ta ut pengene. I perioden hvor vi har hatt kapitalstrømmer i fondet, har årlig investoravkastning vært 3,58 % per år, men i samme periode har totalavkastningen vært 3,94 %. Hvis vi derimot ser på de siste 5 årene, så har dette eksempelfondet hatt 5,1 % totalavkastning, mens investorene grunnet dårlig timing har hatt 2,8 %. Investorene tapte 2,3 % årlig av avkastningspotensialet siste 5 år grunnet timingen.
Dette er et alternativt fond, og det er åpenbart ikke bare jeg som ikke forstår hvordan fondet vil oppføre seg, men er man ikke investert i fondet når det beveger seg er det åpenbart for sent å komme seg inn. Hvis du tror dette er et enkeltstående tilfelle har jeg dårlige nyheter til deg. Dette er mer reglen heller enn unntaket og det gjelder for alle investorer som gruppe, profesjonelle, private, også videre, og det blir verre i kompliserte fond. Investorer gjør det bedre i enkle fond.
For meg virker det som om de som uttaler seg med største selvsikkerhet har minst innsikt. I tillegg så ser det ut for meg at mange (men ikke alle) implisitt bruker ‘momentum’ når man lager spådommer («Aksjemarkedet skal videre opp», «Boligprisene skal videre ned», «Bitcoin har ‘fair value’ 25 000 USD»). Dette kan bli noe selvforsterkende ved at media gjerne vil ha frem et poeng, i tillegg så ser pessimistene rimelig slitne ut 7. året på rad med dommedagsprofetier.
For deg som investorer er slike spådommer rimelig unyttige. For det første klarer ikke spåpersonen å spå med noen grad av nøyaktighet. Riktignok er det så mange spåmenn og -kvinner der ute at noen vil alltid treffe blinken, men det er ikke samme person som gjør det to ganger på rad.
For det andre er det ikke sikkert det er riktig for deg å følge spådommene i det hele tatt. Selv om ‘aksjemarkedet skal opp’, så kan det være personlige årsaker til at man heller bør gjøre noe annet (betale ned gjeld, spare i bankkonto til negativ realrente også videre).
For det tredje skal mange som uttaler seg selge noe. Forvalteren skal selge sitt fond, rådgiveren skal selge sin tjeneste, aksjemeglere skal selge aksjer, alle har et underliggende motiv til å være positive til det de selv tilbyr. Jeg skal ‘selge’ Morningstars data og verktøy gjennom å bruke dem til å gi innsikt til dere, med underliggende målsetning; «investorer først».
Bekymringer
Jeg skal ikke forsøke å trekke slutninger eller markedstimingsråd fordi jeg er fullt klar over at det er umulig å spå, spesielt om fremtiden. Men, jeg ser med bekymring på at flere aktivaklasser ser ut til å være gjenstand for høy optimisme. Nå har boligprisene stoppet og endog er på vei ned, men når eiendomsprisene har gått oppover mer eller mindre uavbrutt siden 1992, rentene har falt til bunnen og gjelden vår har gått i taket, så sier det seg selv at det skal ikke store rentehevingene til før det svir rett i lommeboken for mange (spørsmålet er om man i hele tatt kan heve renten uten å velte hele boligmarkedet, det er nå en annen sak).
Men det er ikke bare boliger, men hva med Bitcoin som har gått 800 % (+/- 100 % avhengig av når på dagen du ser kursen)? Element ASA som gikk rett opp etter at den eneste nyheten var at de skulle lansere digitale tokens? Dette lukter internettaksjer ala 1999, eller kanskje 1998? Hvem vet?
I rentemarkedet får du ingenting, og mest sannsynlig negativ realrente etter skatt og inflasjon. Nedenfor ser du rentebinding for statsrente over ulike perioder, den nederste er siste jeg tok ut i november.
Man kan få noe høyere rente ved å gå inn i høyere risiko, men for eksempel DNB Obligasjon (III) har effektivt rente på 2 %, mens Holberg Kreditt har effektiv rente på 4 %. Begge deler er i beste fall og det er ikke noe bedre ute i Europa (2 prosentpoeng over statsrente på omtrent 0) eller globalt (BB; 2,5 prosentpoeng over stat).
Aksjesiden ser heller ikke billig ut. En P/E på 19 gir omtrent en fortjeneste/pris per aksje på 5,2 %. Selv om vekstmarkedene ser billige ut på P/E og P/B, så brukes kontantstrømmen til noe annet. P/FCF (FCF = fri kontantstrøm) er høyere enn alle andre markeder. Utbytte er heller ikke spesielt høyt i vekstmarkedene, så forhåpentligvis går kontantene til investeringer i fremtidig vekst (eventuelt genererer de mindre kontantstrøm). Frikontantstrøm/aksjekurs er på rundt 4 %, det er omtrent som Holberg Kreditt. I tillegg har man veksten i selskapenes inntjening og kontantstrøm, skal vi si 2 %? Det vil si en avkastning i størrelsesordenen 6-7 % avhengig av hva man ser på og hvilken vekst man legger til grunn. Det forutsetter også at prisnivået holder seg på omtrent samme nivå.
Fortsatt ser det ut til at aksjer er den mest gunstige spareformen, men det er fordi lavt rentenivå løfter alle markedene. En 60/40 portefølje med aksjer/obligasjoner har forventet avkastning før skatt på 4,4 %. Det er livets harde realiteter, det er vanskelig å la avkastningen ta bærejobben. Dessverre er det eneste som hjelper er å spare mer. Hvis man da ikke tar snarveien til kredittkortet da, men husk, renten der er nærmere 20 %, en gjeld som dobler seg hvert 4. år er ikke morsomt.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/PKH6NPHLCRBR5DT2RWCY2VOCEQ.png)
.jpg)
