DNB Norge – en gjennomgang av resultatene

Mens vi venter på gruppesøksmål mot DNBs forvaltning av Norge-fondet, går vi gjennom hva som skjer med dette 8 milliarder kroners-fondet.

Thomas Furuseth 17.10.2017 | 9:10

Stillhet

Investorene i DNB Norge sitter stille i båten, og det har blitt skrevet mye om at blant annet Aksjesparekonto kan gjøre at investorer forlater etablerte fond som har skuffet dem. Skuffelse er derimot i forhold til øyet som ser, men det skal vi komme tilbake til. 

Estimert nettotegning DNB Norge

*Fondet har mottatt midler gjennom fusjon med andre fond, Morningstar forsøker å nette ut denne forskjellen.

Aksjesparekonto hadde startskudd 1. september 2017, og nå skriver vi 11. oktober. Foreløpig har ikke DNB hatt noe å frykte i dette fondet, det er ingen tegn til store uttak ennå. Derimot ser vi at investorer jevnlig tar ut penger, men av 8 milliarder er ikke 20 – 30 millioner skremmende sett enkeltstående. Derimot så akkumuleres uttakene over tid, slik at det total har gått ut et estimert beløp på 2,2 milliarder kroner de siste 10 årene, da svir det litt mer. I tillegg kommer aksjemarkedets oppgang.

Det skal bli interessant å se fremover om Aksjesparekontoen gjør at flere bytter ut DNB Norge med noe annet. DNB Norge er det største personkundeorienterte fondet i norske-aksjer kategorien, og mor-fondet DNB Norge (IV) har sammenlagt 15,6 mrd. kroner under forvaltning. Nesten fire milliarder foran neste fond på listen, KLP AksjeNorge Indeks.

Graf totalresulatene til DNB Norge

Kilde: Morningstar.no

Ovenfor vises totalavkastningen for fondet målt mot Oslo Børs Fondsindeks (lenket mot den foregående TOTX dersom OSEFX kommer til kort). Rett nok endret fondet strategi fra Hovedindeksen til Fondsindeksen, det tas ikke hensyn til ovenfor. Som man ser har kategorien gått vesentlig over både indeks og dette fondet. Her må det også påpekes at det er en viss overlevelsesbias i kategoritallene, samtidig har svært mange Norge-fond gitt merverdi over fondsindeksen, noe vi kan komme tilbake til ved en annen anledning. 

Rullende 5 års relative resultater DNB Norge versus indeks

Hvert punkt i grafen ovenfor er rullende 5 årsavkastning relativt til DNB Norges indeks (består av hovedindeksen og fondsindeksen) og datoen er slutten av perioden (eksempel 1995-2000 vises som 2000). Hvis man ser utelukkende på indeks, så ser vi at fondet gjorde det godt i en periode i etterkant av dotcom-bølgen (2003-2008, vises som punkt ved 2008) og frem til starten av 2014 (perioden jan. 2009-jan. 2014). I årene etter 2008 var fondet god til å spille defensivt. 

 

DNB Norge årlige mer- og mindreavkastninger til indeks

Hvis man ser på litt finere inndeling, så ser vi at fondet levde gode resultater fra 2005 og under hele finanskrisen, men at fra og med 2011 ble det tøffere, og det kulminerte i et stort relativt tap i forhold til indeksen i 2015 på -5,1 prosentpoeng. Som så ofte tidligere ser man en tilbakevending året etter, og 2016 oppnådde teamet +3,4. I 2017 ligger fondet bak indeks med ca. 1,2 prosentpoeng. Dette er jo da etter kostnader, så før kostnader er fondet omtrent flatt med indeksen.

En porteføljes resultater er, for å skrive det åpenbare, summen av alle valg, og relative resultater kommer som følge av det men har kjøpt og det man ikke kjøpte. Eksempelvis dersom man kjøpte en aksje som gikk godt og unnlot å investere i en aksje i indeksen som gikk dårlig, vil man relativt sett komme godt ut og vise versa. Alle porteføljer har verdipapirer som går bra og noen som går dårlig, for DNB Norges del ser det ut til at forvalterne hittil i år traff godt innen finans, de gjorde riktige valg i fisk og energi, mens overvekt i XXL, Norwegian og Flex LNG hittil har trukket ned resultatene.

Etter kritikken fra Finanstilsynet har fondets løpende kostnader falt fra 1,8 til 1,4 %. Det er en god forbedring, samtidig har aktiv andel gått fra omtrentlig 17 % til 36 % (31.08.2016). Dermed har aktiv kostnad** gått fra 9,6 %, til 3,5 % som følge av økte veddemål og lavere kostnader. Aktiv andel er ikke et stasjonært tall, men beveger seg etter hvert som forvalterne gjør veddemål. Tallet ovenfor indikerer også hvor stor meravkastningen i snitt det må være i den aktive delen for å overstige honorarene. Med høye honorarer og lav aktiv andel må 'alle' veddemålene gå riktig vei.

Foreløpig er det ikke så mye som tyder på at endringene har hjulpet. I 2015 fikk fondet sitt største relative tap siden 1996 mot referanseindeksen, det var i mars 2015 at forvalterne ble pålagt endringer av Finanstilsynet og DNB økte aktiv andel og reduserte forvaltningskostnaden.

Tiden vil vise om fondet gjentar sine bedrifter slik som under finanskrisen, da fondets defensive karakter kom til sin rett, eller om fondet rett og slett er forandret for mye. Dessuten gjorde ikke fondet det like godt under dotcom, men da var også forvalterne helt andre personer. Fondet generer årlige inntekter for forvaltningsselskap og rådgivere på rundt regnet 112 millioner, så fondet vil bestå, men om ikke resultatene kommer snart, vil nok kapitalen tappes sakte men sikkert. Aksjesparekonto kan bidra til raskere skifte, men hittil ser vi ingen spor til det i tallene.

**Aktiv kostnad defineres som (Fondskostnad - (1 - aktiv andel)*indeksfondskostnad)/Aktiv andel

Morningstar Direct er blant annet blitt brukt til å hente ut fondsdata, gjøre attribusjon, lage sammensatt indeks, hente ut estimert nettotegning.

Verdipapirer nevnt i artikkel

Navn på verdipapirPrisEndring (%)Morningstar Rating
DNB ASA155,35 NOK0,49
DNB Norge589,28 NOK0,93
DNB Norge (III)7 784,51 NOK0,93
DNB Norge (IV)7 244,43 NOK0,94
Flex LNG Ltd98,20 NOK-0,30
KLP AksjeNorge Indeks2 710,09 NOK0,68
KLP AksjeNorge Indeks II2 339,76 NOK0,67
Norwegian Air Shuttle ASA35,39 NOK-0,31
XXL ASA27,62 NOK-2,40

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.