Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

Er fondet mitt dårlig?

Når realiteten slår deg og du innser har valgt et dårlig fond, hva gjør du da?

Thomas Furuseth 10.10.2017 | 13:06

Skagens Kristoffer Stensrud mener vi bør se på absoluttavkastningen (DN.no, ekstern lenke), og Stensrud er en vis mann som har opplevd mye i aksjemarkedene. Uten å legge ord i munnen hans, så antar jeg at han mener vi må akseptere valgene vi har tatt og innse at vi ikke får endret historien. Det er viktigere om man når målet, ikke om man kom inn et prosentpoeng foran eller bak indeksen. Ved å fokusere på det store bildet kan man i det miste få en tilfredshetsfølelse.

Man kan alltids anklage aktive forvaltere for å mele sin egen kake. La oss innse at dersom man velger et fond på basert på en (stor) terning, er det overhengende fare for at fondet ikke gjør det spesielt bra sammenlignet med andre (indeks)fond. Men det kan godt være at fondet likevel får deg dit du ønsker, selv om man kunne fått bedre avkastning et annet sted, og det er blant det viktigste. Ali Masarwah, redaktør for Morningstar i Tyskland, har sammen med en kollega regnet ut «sukessraten» for aktive fond i utvalgte store Morningstar-kategorier. De delte fondene inn i to grupper, en aktive fond og en med indeksfond. For at de aktive fondene skulle oppleve suksess, måtte to betingelser være oppfylt;

  1. Fondene måtte overleve
  2. Fondet måtte ha gitt avkastning over gjennomsnittet av indeksfondene i samme kategori

 

Eksotiske indekstrategier slik som strategisk beta ble klassifisert som «Aktive» og hver klasse teller som 1 fond. 

Suksessrate europeiske fond

For de aktive aksjefondene, og deres investorer, er bildet dyster lesning i de brede kategoriene. I de beste tilfellene var det bare hvert 3. fond som tilfredsstilte kravene over en 15-årsperiode. I verste fall var det bare hvert 10. fond. En stor del av problemet er alle de fondene som blir avviklet fordi de ikke klarte å gi merverdi. Av de fondene som hadde 15-årshistorikk, var suksessraten omtrent 2x av bildet ovenfor. Det er verdt å merke seg at ‘norske aksjer’-fondene gjorde det vesentlig bedre, hvor ca 58 % av fondene har slått indeksfondene siste 10 år, mens tilsvarende er tall for 15 år er ca. 44 % av fondene. Etter hvert som man går bakover i tid vil også utvalget av indeksfond bli tynnere. Tallene tar utgangspunkt i de indeksfondene som finnes i periodene, men også indeksfond blir borte og har en overlevelsesbias.

Flere valgmuligheter, mer misfornøyd?

Ettersom vi får flere valg på vår aksjesparekonto og det er mindre skattefriksjoner ved å bytte fra fond til fond, samt at utvalget av fond øker drastisk, kan det være at flere av oss angrer etter at vi går inn i et fond. Det gjelder spesielt dersom man har høy innsats, har rettet mye energi inn i valget av fond, eller andre slike faktorer. Man angrer rett og slett på valget, og «valgmulighetens paradoks» (ekstern lenke, Wikipedia) gjør at det er mer sannsynlig at vi blir misfornøyde med valgene vi har tatt, selv om vi tok det valget vi mente var riktig på det tidspunktet vi gjorde det.

Årsaken er at det er kan være andre fond som har gjort det vesentlig bedre, kanskje vi også vurderte dette fondet på kjøpstidspunktet. Når valgmulighetene økes, økes også sannsynligheten for at vi føler at vi gjorde feil valg. Var alternativene muligens bedre? Kunne jeg gjort noe annerledes?

Nå som skattefriksjonene fjernes og man kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond så mye man ønsker, så må man huske  på at det er lite som tyder på at man faktisk kommer bedre ut av å hoppe fra et fond til et annet. Tvert imot har Morningstars data på dette temaet vist over lang tid at fond der det har vært stor grad av aktivitet, ofte har særdeles svak «investoravkastning». Det vil si fondenes avkastning vektet på når investorer kom inn eller gikk ut av fondet.

Måter for å forbedre suksessraten

1. Vær skeptisk til små og/eller nystartede fond. En enkel måte å bedre suksessraten, er å være sikker på at de du fondene du investerer i er her om 10-15 år. Oddsen dobles med en gang. Ja, en gang i tiden var Skagen også nyopprettet, men ser man på statistikken, så tok det 10 år før det ble sving over kapitalen hos Skagen, deretter kom mye ny kapital i løpet av de neste 5-10 neste årene. Det er svært mange som legger inn årene i starten, og det er også slik at mange fond legger inn årene hos veletablerte aktører. Har fondet mindre enn 1 milliard kroner i kapital bør du sjekke fondets meritter ekstra nøye, ved å sette en minimumsgrense på 1 milliard, fjerner man effektivt 70 % av fondsutvalget i Europa. For indeksfond bør grensen settes enda høyere, sannsynligvis ved 5 milliarder eller mer for et bredt og diversifisert indeksfond. Det kan endog være relevant for småsparere å velge det indeksfondet som er størst.

2. Velg et fond som har en stil som står seg selv ved bytte av person ved roret. Tallene ovenfor sier ingenting om hvor lenge en forvalter har vært i organisasjonen, men det er en kjensgjerning at dyktige forvaltere er ettertraktet. Dersom avkastningen deres er transparente (f.eks. del av et lite team), vil det være flere som kan tenke seg å få personen til å forvalte deres fond.

3. Kostnader spiller en rolle, lave kostnader øker sannsynligheten for «suksess», mens for høye kostnader øker risikoen for dårlig avkastning, uttak for fondet og eventuelt fusjon eller avvikling.

4. Når man velger en aktiv forvalter, må man også stå ved dette fondets side i gode og onde dager. Dessverre kan «onde dager» vare lenger enn man tror, selv 10 år kan være for lite, spørsmålet er om det er du eller forvaltningsselskapets som har kortest tålmodighet.

5. Velg fond som passer til din profil. Selv om man kanskje får dårligere avkastning i en type fond, kan det være at dette fondet passer bedre av andre grunner. For eksempel dersom du må betale litt mer for et aksjefond som er mer defensivt, men som får deg frem til målet gjennom at du fortsetter sparingen og dette bidrar til å gi suksess i sparingen. Selv om man ville hatt høyere alternativavkastning et annet sted, så ville jeg personlig klassifisert dette som en personlig suksess. En annen fare ved å ha mange valgmuligheter er nemlig at man blir paralysert og avstår fra å velge.

6. Nå som man har aksjesparekonto, benytt muligheten til å bytte til et fond som bedrer oddsen for suksess fremover.

Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.