Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

Hvordan personaliteten bestemmer investeringsstilen

Impulsive investorer foretrekker små vekstselskaper. 

John Rekenthaler, CFA 12.09.2017 | 14:10

En ny forskningsrapport, Personality Traits and Portfolio Tilts Toward Value and Size, har havnet på pulten min. Rapporten er utarbeidet ved å bruke finske data fra verdipapirsentralen og koblet dette opp mot psykologiske tester.

TCI

Den psykologiske profilen er fra en test som kalles Temperament and Character Inventory (TCI), som, etter forfatternes egen beskrivelse; «har blitt brukt omfattende i feltene innenfor medisin og psykriatri». TCI-testen måler fire persontrekk og fra disse velger forfatterne to av dem «nyhetssøkende» og «belønningsavhengig».

1) Nyhetssøkende – «Nyhetssøkende måler graden av aktivitet som en respons til stimuli, hvor man aktivt søker belønning når ingen er tilgjengelig». Hvis man oversetter dette til bokmål, folk som skårer høyt på denne, de blir raskt lei. De som har god tålmodighet mottar lave skår.

2) Belønningsavhengig – «måler hvor stor grad en person er emosjonell og mottakelig for sosiale stimuli». Personer som skårer høyt på dette har behov for sosial aksept, og dermed blir deres handlinger styrt av de sosiale signaler som de mottar. I motsatt fall, de som skårer lavt går egen vei og bryr seg ikke om hva andre mener, gi gir rett og slett blaffen.

Forfatterne gjør deretter sine egne sammensetninger basert på de to ovenfor og deler investorene i Finland inn i relaterte egenskaper. De konkluderer:

1) Ekstravagante personer foretrekker store vekstselskaper

2) Impulsive personer foretrekker små vekstselskaper

3) Sentimentale personer foretrekker små verdiselskaper

4) Sosiale personer foretrekker småselskaper (punktum, men med en moderat verditilt).

I denne konteksten betyr ekstravagant at personene har en tilbøyelighet til å overforbruke, mens impulsiv handler om tilbøyeligheten til å ta beslutninger basert på ufullstendig informasjon, sentimentalitet betyr at man tenderer til å bli påvirket av emosjonelle stimuli, og sosiale betyr at man søker tilflukt i grupper og føler seg tilknyttet andre.

Finner du deg selv her?

Min vurdering: De to første gir mening, selv om jeg ikke ville brukt ordene ekstravagant og impulsive om vekstinvestorer, men basert på mine samtaler med hundrevis av vekstorienterte forvaltere over mange år, så sammenfaller studiet ovenfor med mine observasjoner. De har disse personlighetstrekkene.

De to siste punktene … hm. De kan være korrekt. Det er langt utenfor min kompetanse å kritisere utfallet av TCI-spørreskjema, siden jeg har aldri studert psykologi og hørte første gang om TCI i går, men sentimentalitet og sosiale egenskaper passer ikke inn i mitt vekst/verdi-rammeverk (og jeg har ikke et rammeverk for store/småselskapspreferanser).

Tro versus verifikasjon

Etter mitt syn er vekstforvaltere optimister. De mener at USA er det beste landet å bo i, at vi nå lever i den beste perioden, og at deres selskaper vil gjøre det bedre enn alle andre. De betaler gladelig høye aksjemultipler for deres investeringer, mot at de får noe bedre. Så de må ha troen, hvis ikke vil de ikke være vekstinvestorer lenger.

Denne troen leder til tiltro. Vekstforvaltere stoler mer på hva ledelsen i selskapene deres forteller dem i større grad enn verdiforvaltere. Om dette gjør dem sosiale eller sentimentale slik beskrevet i rapporten, det vet jeg ikke, men det gjør dem i det minste ekstroverte.

Ja, jeg vil være enig i at vekstforvaltere tenderer til å være ekstravagante og impulsive. Den første skjer via definisjonen – de må bruke mer penger! Den andre følger også ganske direkte fra denne premissen. Vekstforvaltere investerer i fremtiden, de betaler høye priser nå, og mottar belønning senere. De kjøper håp og drømmer. De har ikke noe annet valg enn å være impulsive, i betydningen av å ta beslutninger basert på ufullstendig informasjon, fordi det er hva investering i fremtiden innebærer. Oppgaven er ikke for dem som krever presisjon.

Det er å strekke strikken å kalle verdiforvaltere for pessimister, jeg gjør heller et forsøk på å beskrive disse to typene asymmetrisk.  Pessimister kjøper, for det meste, ikke aksjer. Verdiinvestorer er skeptikere. De tror at de glade dagene kommer tilbake, dermed vil også prisingen av deres beholdninger øke, men de demper sine forventninger. Dette trenger ikke å være de beste av alle mulige utfall, og deres selskaper trenger ikke å være best, ganske godt er godt nok.

Verdiinvestorer ser bakover og ikke fremover. De vet ikke hva fremtiden vil bringe til deres selskaper, men de forstår hvordan tilsvarende investeringer har gått historisk. De er markedshistorikere og er mye mer sannsynlig at de følger akademisk litteratur (den neste finansprofessor som jeg møter som er en vekstaksjeinvestor vil bli min første). Verdiinvestorer er datadrevne.

Dette betyr at de ikke setter mye lit til selskapenes ledelse. Hvorfor skal de det? Hvis et selskap er godt drevet, og opererer i en attraktiv industri, da vil selskapet mest sannsynlig koste mer enn forvalteren er villig til å gi. Verdiinvestorer kjøper forretninger som har brutt sine løfter, eller som blir dratt ned av å være i en ulønnsom sektor. Kanskje kan selskapenes ledelse gi nyttig guiding, men det er, sett fra verdiinvestorens ståsted, best å ikke ta imot for mye fra dem. De setter sin lit til historiske odds i stedet.

De neste stegene

Konklusjonen til forfatterne er at investorers egenskaper kan forklare hvorfor verdi-stilen og småselskapspreferansene har gitt meravkastning historisk. Kanskje burde kapitalverdimodellene bli satt sammen på nytt for å ta hensyn til personlige skjevheter.

Min konklusjon er mindre teoretisk. Personer gjør slik de vil. For de fleste vil forbindelsen mellom personalitet og investeringsstil være likegyldig, de investerer i en håndfull bredt diversifiserte fond og deres porteføljer vil ikke ha en sterk tilt mot en viss stilart. De av oss som er mer involvert og interesserte investorer, vil sannsynligvis følge våre preferanser.

Jeg vet at jeg har gjort det. Min portefølje heller mot verdi. Hvis du følger mine kommentarer regelmessig, gjør sannsynligvis din portefølje det samme*.

*Dette er en forkortet versjon av orginalartikkelen. John Rekenthaler publiserer jevnlige kommentarer på Morningstar.com. 

Om forfatteren

John Rekenthaler, CFA  John Rekenthaler is Vice President of Research for Morningstar.