Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

En praktisk skatteutfordring

Når man skiller skattesatsen mellom aksje og renter, blant gjennom investering på Aksjesparekonto, får man noen praktiske definisjonsutfordringer. Det er mulig å få lavere skatteregning i aksjefond, men da må man investere bevisst. 

Thomas Furuseth 08.09.2017 | 11:18

Regjerningen Solberg senket skatten på alminnelig inntekt fra 28 % til dagens 24 %, samtidig økte man skatten på «utbytte m.v.» ved å lansere en oppjusteringsfaktor som p.t. (2017) er på 1,24 %. Det vil si at skattesatsen for gevinst og utbytte er 24 *1,24 = 29,76 % før man tar hensyn til skjermingsfradrag.

I utgangspunktet så er dette en enkel endring. Men så får det konsekvenser på flere områder, eksempelvis hvordan skal man skatte av kombinasjonsfondsgevinster? Hvordan definerer man fond som aksjefond, som rentefond og alt i mellom? Hva med særlige kontoer slik som forsikringskonto (unit linked)?

Aksjefond og aksjesparingskonto

Begge deler har lik skatteeffekt for privatpersoner. I forhold til investeringsselskaper og forsikringssparing, så er det en ulempe og det er at man må skatte løpende av utbetalt utbytte. Investerer du via aksjefond, så er dette neppe noe problem da man enten kan velge en reinvesterende andelsklasse eller at det kun tilbys reinvesterende fond. Så lenge utbyttet ikke utbetales til deg, så er du fri. Når man en dag i fremtiden skal ta ut pengene er det riktignok aksjebeskatningen av gevinst som gjelder, etter et skjermingsfradrag er fratrukket.

Forsikringskonto

Forsikringskonto link skattlegges i dag som renteinntekt, selv om man har investert i aksjefond. Siden skattesatsen er lavere, skjermingsfradraget er lavt, så er det ikke mye avkastning som skal til før det lønner seg å sette pengene på en fondskonto. I tillegg har man muligheten til å investere i alle typer fond innenfor samme konto.

IPS

Den nye IPS (individuell pensjonssparing) vil gi, dersom forslaget går gjennom, fradrag ved investering på 24 %, ingen formuesskatt og en skatt på 24 % ved uttak. Det er langt mer gunstig enn den foregående IPS-ordningen. For dem som er i formueskatteposisjon er dette ekstra gunstig plasseringsform, selv uten skjermingsfradrag ser det ganske gunstig ut dersom man investerer i IPS fra høsten av. For renteinvesteringer så er det skattefradraget i dag og fritak for formuesskatt som er primærdriverne i forhold til forsikringssparing. Tar man ikke hensyn til tidsverdien av penger og ser bort ifra formuesskatt, så ser det rimelig likt ut mellom forsikringssparing og IPS. Riktignok så er skattefradraget verdt mer enn skatten du må betale i morgen, og formuesskatten er en utfordring. Hvis alternativet også er ren banksparing, så må man ta hensyn til årlig skattlegging av renteinntektene, mens IPS utsetter alt til uttak. Sammenlagt ser IPS ut til å være en gunstig løsning, spesielt for dem som er i formuesskatteposisjon og spesielt grunnet skattefradraget i dag hvor tidsverdien av penger er større enn latent skatt i fremtiden.

Kompleks skatt, kompleks skatterapportering

Dersom man velger seg en leverandør som ikke rapporterer til våre skattemyndigheter (de fleste norske plikter å rapportere), og man må gjøre alt digitale papirarbeidet selv, har man noen utfordringer. Vi får til tider henvendelser som spør om aksjeandel i fond, og ja dette har vi hatt siden tidlig 2000-tallet, men utfordringen er at Morningstar streber etter å levere økonomisk eksponering mot verdipapirer, altså vi forsøker å ta hensyn til eventuelle derivater. Siden våre myndigheter har lagt seg på at derivater er renteinntekt, så betyr det at våre tall utelukkende kan benyttes dersom fondet IKKE benytter seg av derivater i vesentlig grad.

Alternativt kan man bruke reglene litt spekulativt og aktivt velge aksjefond som utelukkende investerer i derivater og dermed skattlegges som rentefond. Hva som lønner seg vet man først i etterkant, høy gevinst lønner det seg å ha i aksjefond definert som rentefond, mens gevinst under ett visst punkt (avhengig av skjermingsfradrag), lønner det seg å ha i aksjefond. 

Lønnsomhet syntetiske aksjefond vs direkteplasserende aksjefond

Som man ser av grafen ovenfor så lønner det seg, eller er likeverdig, å ha aksjebeskatning ved 1 % skjermingsfradrag og en avkastning under ca. 6 %. Dette er da over én periode (altså ett år), mens over 6 % lønner det seg å ha rentebeskatning. Resultatene er sterkt avhengig av skjermingsfradrag, den knekken man ser etter 0 % avkastning er resultatet av skjermingsfradraget. For å vise effekten har jeg satt skjermingsfradraget til 5 %, noe som er langt over dagens nivå, men for å vise effekten hypotetisk sett har jeg lagt dette til grunn i grafen under.

Syntetisk aksjefond versus direkteinvesterende aksjefond

I dette tilfellet skal det mye til for at det ikke lønner seg å velge aksjefond med aksjer i, og ikke syntetiske aksjefond med rentebeskatning.

Disse syntetiske aksjefondene, primært børsfond, har det blitt stadig færre av fordi investorer har foretrukket direkteplasserende aksjefond. Men det finnes fortsatt en del slike fond der ute enda. Se for eksempel søkekriteriene i Morningstar Direct (tilgjengelig for institusjonelle investorer), hvor jeg søker etter børsfond, aksjefond, UCITS (følger felleseuropeisk regelverk), og har syntetisk måte å etterligne en indeks på. Hvis man fjerner alle med dobbellisting så er det omtrent 350 fond. 

Morningstar Direct Søk etter syntetiske fond

Får man en liste som ser slik ut (åpnes i Google Sheets). Distribution Status «Inc» er ugunstig gitt at man må skatte løpende av slike fond, er det generelt sett greit å å holde seg til «Acc» som reinvesterer eventuelle distribusjoner av alle slag. Siden det ble søkt på eldste klasse vil noen av fondene være interne varianter, så da må man finne en som er børsnotert.

Ingenting er gitt

Det er ikke gitt at det lønner seg å investere i syntetiske fond fra et skatteperspektiv, det kommer an på realisert avkastning og nivået på skjermingsfradraget. En utfordring nå er at det er blitt ganske kompliserte skatteregler for fond, og det er greit så lenge det meste håndteres for deg av skatterapportering. En annen utfordring kommer dersom man må rapportere dette selv, i tillegg kommer det en utfordring når man skal velge hvordan og hvor man skal investere. Skal man velge aksjesparekonto for aksjefond og enkeltaksjer? Bør man (etter november 2017) fylle opp individuell pensjonssparing først? Hva med forsikringssparing? Hvordan vil skatten se ut for forsikringssparing i fremtiden? Vil man se skattlegging basert på underliggende investeringer? Eller vil man se at forsikringselementet øker og dermed også premien?  Det er sannelig ikke greit å vite i dag, man må nesten bare ta noen valg og la det stå til, etter det må man tenke «gjort er gjort». 

I denne artikkelen har vi hentet datagrunnlaget fra Morningstar Direct.

Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.