Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

Hva er et ansvarlig fond?

Jonas Gahr Støres fondsplasseringer blåser liv i debatten om hva som er etiske investeringer, men hva er egentlig et ansvarlig fond? Er det mulig å sette streken i sanden på ett bestemt sted? Hvem bestemmer i så fall hvor streken skal gå? 

Thomas Furuseth 05.09.2017 | 14:53

En gråskala og alfabetsuppe; etikk, ansvarlige investeringer, ESG og bærekraft

Det er fort gjort å gå seg vekk i begrepene rundt ansvarlige investeringer. Årsaken er at det er mange innfallsvinkler til denne problemstillingen. Begrepene er ikke synonymer selv om de ofte brukes om hverandre. Så det er kanskje flere spørsmål enn svar, og svarene (synspunktene) er jo også avhengig av de preferanser en investor har i utgangspunktet.

Hele bakgrunnen for ansvarlige investeringer startet i de religiøse miljøene som ikke ønsket å tjene penger fra selskaper som bryter med de prinsippene som finnes i troen deres. Det kan være alkohol, det kan være gambling eller det kan være andre forhold. Dermed fikk ‘ansvarlige investeringer’ sin spede begynnelse (for lenge, lenge siden). Siden den gang har arbeidet med etikk, ansvarlige investeringer utviklet seg mye. Og det har skjedd veldig mye de siste 15-20 årene på dette feltet, og vi har gjennom de siste årene fått investeringsprodukter (fond) som har disse områdene som fokus. Tilnærmingen fondsforvalteren velger er imidlertid ulik.

Minsteinnsats – fjern de verste synderne

Den enkleste måten å gjennomføre ansvarlige investeringer på er å unngå å investere i de verste synderne, slik som man opprinnelig gjorde. I dag publiserer i tillegg NBIM en liste over alle selskapene de mener ikke er i samsvar med internasjonale normer, dermed kan de minste norske tilbyderne lene seg tilbake og bare holde en oversikt over NBIMs liste. Denne er godt gjennomarbeidet før man tar til skrittet å ekskludere selskapene, men man kan selvfølgelig være uenig i denne. I Norge følger forvalterne enten eksplisitt eller vegrer seg implisitt for å investere i selskapene som er på denne listen.

Flere norske forvaltere går også lenger enn de selskapene som NBIM ekskluderer, de kan ha en intern eller en offentlig liste over selskaper man ikke skal investere i på grunn av risikoen for brudd på internasjonale normer, mens noen nordiske aktører legger inn de norske kriteriene som et filter på de norske fondene, mens fond som retter seg mot utenlandske investorer kan ha andre filtreringer. Det er viktig å understreke at selv definisjonen av «verste syndere» kan variere med kulturelle forhold, eller til og med personlige forhold, for eksempel kan alkohol være et slikt produkt som enkelte ønsker å fjerne fra investeringsuniverset, mens andre ikke trenger å gjøre det.

Velge proaktivt ut de ‘beste’ selskapene

En større prosess er det å finne selskapene som er ‘beste i klassen’ på miljø, sosial og selskapsstyring (ESG). Her må man vurdere hele investeringsuniverset og finne de ‘beste’ på en eller annen måte. Selskaper som eksempelvis Sustainalytics har kun dette som sitt forretningsområde, og kan hjelpe til med å få vurdert et tilstrekkelig stort univers av selskaper for å danne porteføljer som tilfredsstiller både krav til tilstrekkelig diversifisering, tilstrekkelige kvaliteter ifølge forvalternes krav og som har riktig profil fra et ESG-perspektiv. Dette kan også integreres i indeksfond, som blant annet finnes fra Morningstar, fordi man har tilgang til informasjon fra leverandører slik som Sustainalytics.

Integrering av ESG-analyse i forvaltningen

Det neste steget er at forvalterne gjør uavhengig vurdering av ESG-risikofaktorer og ESG-muligheter som en integrert del av analysen i prosessen fra mulighetsvurdering, analysering til oppfølging av porteføljeselskapene. I slike situasjoner kan det være et eget team med spisskompetanse, men at hver forvalter også har et uavhengig ansvar for å integrere ESG i sin forvaltning av fondet.

Påvirkning, støtte og stemmegivning

Noen kamper kan være verdt å ta fra innsiden ved å være aksjonær, for eksempel for å være pådriver av at selskapene går i riktig retning og tar valg som er i aksjonærens interesse, både eksplisitt gjennom stemmegivning, eller implisitt gjennom å forsøke å endre holdninger gjennom dialog. Det kan være så enkelt som at selskapene skal bruke ressurser på å rapportere ESG-tall, til mer komplekse problemstillinger knyttet til investering i bedrede produksjonsforhold, minimere korrupsjon, lavere utslipp av klimagasser eller andre ESG-relaterte forhold. Disse selskapene har man ikke gitt opp helt, slik som med de selskapene man aktivt ekskluderer, man har en antagelse om at man kan dra dem i riktig retning, eller at selskapet på egenhånd vil bedres over tid. Dette kan være en integrert del av forvaltningen, men kan også gjøres av egne team hos forvalter dedikert til oppfølging av porteføljeselskapene på ESG-kriterier.

Morningstars fremgangsmåte

Morningstar har en rekke datapunkter på ESG/Sosialt ansvarlige investeringer. Vi søker å tilby datapunkter som er objektive, transparente slik at brukeren av data på en god måte kan sammenligne på tvers av fondsleverandører. Samtidig er dette et område, som nevnt, er i stadig endring og utvikling og nye data blir tilgjengelig. Vi forventer at flere datapunkter vil komme i fremtiden.

Merkelapper:

Sosialt ansvarlig/Sustainability mandat. Dette er et ja/nei datapunkt som finnes på Morningstar.no, og har vært tilgjengelig der siden vi lanserte Morningstar Sustainability Rating. Morningstars dataanalytikere går gjennom hva som står skrevet om fondet i juridisk dokumentasjon som eksempelvis nøkkelinformasjonsdokumentet. Utfordringen med datapunktet er at det er forskjellig praksis hva som nevnes på fondsnivå og hva som gjelder på forvaltningsorganisasjonsnivå. Denne merkelappen settes på fondsnivå og det må være en tydelig indikasjon når fondet nevnes at det tar hensyn til annet enn det finansielle. Siden denne merkelappen favner bredt, så kan det være alt fra religiøst orienterte fond, til fond som fokuserer på etiske, bærekraftige eller gjør ESG-vurderinger på en eller annen måte.

Et snevrere datapunkt er «Sharia Compliant», som navnet insinuerer, om fondet er godkjent under Sharialoven.

Etisk strategi, her deles det inn i undergrupper slik som; religiøst fokus, ESG fokus, miljøfokus og Sharia-fokus.

Morningstar har mottatt ønsker fra våre kunder om å utvide merkelappordningen, men det finnes praktiske spørsmål som må løses når man skal gjennomføre dette på 100 000 fond globalt. Morningstar søker en objektiv transparent metode som kan replikeres over flere markeder som hjelpe investor å sammenligne fondene opp mot hverandre basert på standard datapunkter som er tydelig definert.

Morningstar Sustainability Rating

Vår nyeste rating er en ‘beste i klassen’ vurdering av alle fonds beholdninger. Uavhengig av hva man i utgangspunktet kaller seg, hvilke merkelapper som er på fondet, eller hva man sier i prospekter og vedtekter. Morningstar gjør i samarbeid med Sustainalytics, en vurdering av hvor godt fondets selskaper gjør det på miljø, sosiale og styringsprinsipper slik de er vurdert av Sustainalytics. I tillegg straffes selskaper som har vært involvert i kontroversielle hendelser, også dette basert på mottatt vurdering fra Sustainalytics. Les mer om Morningstar Sustainabilty Rating ved å se relaterte artikler til høyre.

Produktinvolvering

Morningstar gir, i samarbeid med Sustainalytics, informasjon om fondenes eksponering mot ulike former for potensielt kontroversielle produkter. Eksempler på «produktinvolvering» gjelder tobakk, sentrale deler til kjernefysiske våpen også videre. Disse dataene er utelukkende tilgjengelig i Morningstars institusjonelle produkter slik som Morningstar Direct.

Norske forvaltere ligger foran

Mitt inntrykk er at norske og nordiske forvaltere ligger langt foran mange andre når det gjelder hvordan man skal ha minstestandarder for hva man investerer i, og hvordan man kommuniserer sitt arbeid rundt ansvarlige investeringer. I de tidligere analyser som er publisert rundt dette tema på hvordan norske forvaltere gjøre det kommer høyt opp på listen. Det betyr riktignok ikke at vi er de eneste, dette er viktig også for mange investorer i USA og globalt, og det er derfor man også ser vekst i antallet selskaper som signerer UN PRI blant annet.

Men vi ser at norske forvaltere har lavere andel produktinvolvering, over gjennomsnittet Morningstar Sustainability Rating, og gjør det dermed godt på ansvarlige investeringer generelt i forhold til andre europeiske forvaltere. I tillegg er det nødvendigvis slik at NBIMs ekskluderinger får mindre effekt utenfor Norge enn de gjør innenfor, når vi tenker på fondsforvaltning. Derfor bør man måtte sjekke opp investeringene nøyere om man ikke investerer sine sårt oppsparte penger hos en norske eller nordisk leverandør av fond, dersom man ønsker å være innenfor rammene av det som er normal etisk standard her.

Det er vanskelig å sette streken på et fast sted når det kommer til ansvarlige investeringer og ESG. Vi har gått gjennom flere tilnærminger til etisk eller bærekraftig forvaltning. Morningstar sin målsetning i dette er å gi investor bedre informasjon slik at bedre investeringsbeslutninger kan fattes.

Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.