Morningstar samarbeider med Sustainalytics, de spesialiserer seg på å analysere enkeltselskapers innsats på ESG (environmental, social and governance) området, og vurderer muligheter og trusler på dette området. Morningstar har for øvrig kjøpt en 40% eierandel i dette selskapet som bekrefter vår langsiktige innsats innenfor dette området. I tillegg følger Sustainalytics opp hendelser som ulykker eller andre ting som kommer frem i media. For eksempel var VW i mange bærekraftige indekser, for så å bli tatt med buksa nede når det viste seg at de hadde jukset med programvaren til noen dieselmotorer for å få dem til å fremstå renere enn de var. Selskapene ønsker jo å fremstå så godt som mulig, og det gjør også forvalterne for fondene.
Kort om hvordan Morningstar gjør ratingen
Morningstar får informasjon om hvordan Sustainalytics har vurdert selskapene på ESG, på hvert av pillarene E, S og G, samt kontroversielle hendelser. Sustainalytics analyserer selskapene på bakgrunn av offentlig tilgjengelig informasjon, nyhetskilder, NGO (for selskaper som operer i lukkede land), dialog med selskapet også videre. Deler av vurderingene er kvantitativ, og andre deler er kvalitativ, og det er Sustainalytics som er ekspertisen og som utvikler metodikken for disse analysene. Analysene gjøres innad i sektorer, og det gir mening, fordi et oljeselskap har ikke de samme utfordringene som et selskap som produserer tekstiler, eller som utvikler programvare.
Morningstar mottar score for hvert av selskapene, vi gjør en statisk konvertering for å kunne aggregere til diversifiserte porteføljer. Det eneste som skjer her er at alle score innad innenfor i hver sektor får et gjennomsnitt på 50. Morningstar aggreger disse justerte tallene opp på porteføljenivå ved å vekte andelen i porteføljen med scoren. Deretter trekker vi fra en kontroversscore. Resultatet kaller vi Morningstar Sustainability Score. Denne benyttes til å rangere fondene og tildele Morningstar Sustainability Rating innad i hver Morningstar Kategori. Dette er tilsvarende hvordan for eksempel Morningstar Rating fungerer.
Hvordan kan man få bedre score/rating?
I visse kategorier er det trangt om plassen og det kan være vanskelig å komme seg oppover. Det betyr også at forskjellen mellom fondene blir relativt små. Siden Morningstar tvinger gjennom en normalfordeling av Morningstar Sustainability Rating, vil det alltid være 5-globus og 1 globus fond i en kategori. I disse tilfellene kan man bruke råscore i stedet for rating for å se om denne tilfredsstiller et ønsket minstekrav.
I utgangspunktet er det bare en ting som gjelder for å få bedre score, og det er å bytte til andre selskaper i porteføljen, og det er det bare porteføljeforvalteren som kan gjøre. Denne personen må avveie mange hensyn, og en endring av porteføljen vil ha implikasjoner også på fondets fremtidige avkastnings- og risikoprofil.
Kan man grønnvaske tallene?
Ja, forvalteren kan det ved å bytte ut innholdet i fondet (fondene).
Spiller det en rolle at fondet har en ansvarlig profil?
Morningstar Sustainability Rating benytter ikke ansvarlig profil som parameter i vurderingen, kun hvordan de underliggende selskapene scorer på ESG og kontroverser. Når det er sagt, så har vi sett at de fondene som har sagt at de har en ansvarlig profil i det store og hele gjør det vesentlig bedre på ESG-kriteriene enn de andre fondene. Vi har også sett gjennom studier at disse fondene ikke gir dårligere avkastning enn et større gjennomsnitt, slik at investor på aggregert nivå ikke taper noe avkastning ved å velge fond basert på disse kriteriene.
Leverandører som Sustainalytics er avhengig av rapportering fra selskapene, er det skjevheter i tallene som for eksempel at småselskaper gjør det dårligere?
Sustainalytics måler mindre selskaper på færre parametere, men manglende rapportering gjør det vanskelig å både objektivt og subjektivt å vurdere selskapenes innsats på ESG. På kontroverssiden benytter Sustainalytics et overvåkningssystem og bruker dermed uavhengige kilder slik som nyheter.
Når det er sagt, så ser vi at de aller minste selskapene (under 100, som defineres som små i Morningstars stylebox, mens under 0 defineres som mikroselskaper) helt klart scorer dårligere. En av måtene Morningstar motvirker dette på er å ha egne kategorier for fond som investerer småselskaper. Derimot har vi ikke en slik inndeling i alle tilfeller, men det gjelder i det minste i de viktigste kategoriene som globale aksjer, europeiske aksjer, globale vekstmarkedsaksjer, amerikanske aksjer også videre.
I tillegg så avtar effekten betraktelig når fondene i gjennomsnitt kommer opp på mellomstore selskaper, hvor spredningen går opp. I tillegg har vi den kuriositeten at de fondene som har absolutt størst markedsverdi faller langt under trendlinjen på ESG-vurderingen.
Du kan også se Morningstar Sustainability Atlas for å se geografisk spredning.
Hvordan påvirker ‘engagement’ Morningstar Sustainability Rating?
Engangement, eller utøvelse av styring, forsøk på å påvirke selskapene til å bedre sin ESG/kontroversprofil, er ikke en del av Morningstar Sustainability Rating. For det første er det vanskelig å konkret måle innsatsen til hvert enkelt fond, forvalter og forvaltningshus. For det andre, dersom de klarer å få gjennomslag, så bør man etter hvert se utslag på Sustainalytics’ scoring av selskapet. Om forvalter klarer å få gjennomslag bør vi også kunne se at porteføljen som helhet for bedre score, og Morningstar Sustainability Rating over tid.
Når det er sagt, så har forvaltningsselskapene en viktig rolle å fylle her, forvalterne skal vokte midlene på andelseiernes vegne, hvordan forvalterne kollektivt stemmer på generalforsamlinger og hvilke forventninger som legges på selskapene er viktige bidragsytere for at selskapene går i riktig retning.
Hvordan påvirker negativ filtrering, positiv filtrering, utelukkelse av sektorer?
Morningstar Sustainability Rating er en såkalt ‘best in class’ vurdering, og alle typer porteføljer blir vurdert. I Norge er det vanlig at man tenker seg om to ganger før man investerer i selskaper som NBIM har ekskludert. Sustainalytics gjør vurderinger av både ESG og kontroversene i disse selskapene. Dersom man utelukker en bestemt sektor, eksempelvis energi, vil man ikke nødvendigvis få en bedring på ESG-scoren, fordi vurderingene er for det første relativt innad i en sektor, men også fordi Morningstar normaliserer scoringen slik at alle sektorer har et gjennomsnitt på 50. Om man får bedre eller dårligere vurdering avhenger da av om de selskapene man ekskluderer gjør det bra eller dårlig relativt sett til andre selskaper i porteføljen.
Selv om Morningstar vurderer alle selskaper i porteføljen, er det jo slik at også Sustainalytics ser faresignaler for enkeltselskapene. Hvis man ser på norske forvaltere, har de over gjennomsnitt Morningstar Sustainability Rating, lavere andel i «produktinvolvering» og dermed ser ut til å dra nytte av ekskludering i tillegg til annen innsats som gjøres rundt ansvarlige investeringer.
Hvordan påvirker ‘impact’-investeringer?
Impact-investeringer er investeringer i selskaper som utgjør en forskjell, eller som man tror vil utgjøre en forskjell i fremtiden, på ett eller flere ESG-relaterte tema (for eksempel miljødelen). Det kan være at i en oppbygningsfase så vil selskapet slippe ut CO2, mens på sikt vil fornybar energi gi store fordeler. Det er Sustainalytics som gjør vurderingene av selskapene og vurderer dem opp imot hverandre i henhold til deres metodikk, Morningstar aggregerer denne informasjonen til porteføljenivå. I så måte settes ‘impact’-fond i samme bås som alle andre, og måles etter samme kriterier.
Det er foreløpig ikke gjort noen analyser som jeg kjenner til, som ser hvordan impact-fond gjøre det relativt til andre fond.
Hvis et selskap ikke rapporterer vil det fremstå dårligere, selv om de i realiteten er bedre enn konkurrentene?
Hvis et selskap ikke rapporterer nødvendige tall, blir det vanskelig å kvantifisere nødvendige parametere. Som nevnt tidligere så gjelder dette vanligvis for mindre selskaper da det er ressurskrevende å måle og rapportere mange sider ved virksomheten, samtidig gjør Sustainalytics justeringer for mindre selskaper, men dersom et stort selskap ikke rapporterer nødvendige tall blir det vanskelig å komme unna det faktum at selskapet vil score dårligere. Utfordringen er at det er få måter å komme unna denne problemstillingen. En kan gjøre mer eller mindre kvalifiserte gjetninger, men dersom man skal gjøre objektive vurderinger på et stort antall selskaper er det nødvendig å være konsistent og ha et rammeverk som håndterer slikt på samme måte.
Avsluttende kommentarer
Det vil alltid være forskjellige meninger om hvordan ting skal gjøres, slik er det også ved mange av de andre sidene Morningstar gjør. Noen forvaltere har gitt uttrykk for at ESG ikke er det viktigste for dem, andre har gitt uttrykk for at vi bør gjøre det annerledes (f.eks. at vi ikke fanger opp deres arbeid slik de ønsker). Andre har sagt at ESG i større grad er vurderinger uten to streker under svaret, og det er det noe sannhet i, men det er også objektive sannheter fordi det er faktorer som man kan måle, men så kan man være uenig i hvor viktige disse objektive sannhetene er.
Morningstar er fortsatt ganske tidlig i sin ferd for å gi gjennomlysning av porteføljer for investorer, men man kan ikke forvente at Roma skal bygges på en dag. Morningstar Rating har gått gjennom flere revideringer siden 1985, og det er ikke usannsynlig at det samme vil skje Morningstar Sustainability Rating etter hvert som man har større datagrunnlag (både i bredde og dybde) og flere parametere man kan bruke.
Første steg var å måle hvor godt porteføljeselskapene gjorde det på ESG og kontroverser, og Morningstar gikk i partnerskap med en ledende global leverandør av denne informasjonen. Allerede nå kan man sammenligne denne informasjonen, men den kan ikke gi deg alle svarene. Det kan heller ikke Morningstar Rating. Begge deler bør benyttes som en av mange kilder når man vurderer fond.
I denne artikkelen har vi brukt Morningstar Direct som kilde til dataene.
