Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er et gjensidig eiet selskap som leverer pensjon-, finans- og forsikringstjenester til både offentlig og privat sektor primært i Norge. KLP forvalter 596 milliarder kroner og har omtrent 950 ansatte, av dette forvalter KLP 161 milliarder gjennom verdipapirfond ifølge data i Morningstar Direct.
Det som skiller KLP fra mange kapitalforvaltere er, for det første, deres gjensidige eierskapsstruktur noe som gjør at deres kunder også er deres eiere. Videre har de på verdipapirfondssiden fokusert mest på lavkostnadsinvesteringer gjennom indekserte fond og samtidig at det skal være en tydelig og integrert ESG- (Environmental, Social & Governance) håndtering.
KLP
KLP har arbeidet med ansvarlige investeringer eller ESG (Environmental, Social & Governance) siden slutten av 1990-tallet, og KLP startet å ekskludere selskaper i 2002. I etterkant begynte debatten i Norge å øke rundt det som i dag heter Statens Pensjonsfond – Utland (SPU) populært kalt oljefondet. Murringen startet blant annet av Øystein Djupedal i SV . Djupedal var både Stortingsrepresentant og kunnskapsminister regjeringen Stoltenberg. I perioden etter ble det satt ned et utvalg (Graverutvalget) som klart og tydelig sa at Norge hadde en etisk forpliktelse til å innføre etiske minstekrav , noe som medførte at oljefondet fikk etiske retningslinjer fra 2005.
KLP følger i dag tilrådninger fra Etikkrådet for SPU, og følger eierskapsprinsippene for ansvarlig forvaltning. Med oljefondet som har tilsvarende oppførsel får man en formidabel alliert med sin store eierandel i verdens børsnoterte selskaper. I tillegg får man lettere internasjonal oppmerksomhet, noe som igjen kan medføre bedre korrektiv adferd.
Oljefondet som referanse
ESG-vurderinger kan være subjektive og det kan være vanskelig å finne god informasjon på uetisk adferd som for eksempel korrupsjon. Det er dermed også et fåtall selskaper som er ekskludert grunnet korrupsjon. Per nå er bare ett selskap ekskludert av oljefondet grunnet grov korrupsjon , mens KLP har ekskludert fire selskaper .
Det som har hjulpet KLP ved Etikkrådets offentliggjøringer er at de kan kalibrere deres vurderinger mot Etikkrådets ved å ettergå tilrådningene, ifølge Annie Bersagel konstituert leder for ansvarlige investeringer hos KLP.
«Vårt mål er ikke å ekskludere selskaper. Vi ønsker at de skal endre adferd slik at de kan være i vårt investeringsunivers og fortsetter gjerne dialogen med ekskluderte selskaper for å få det til», fortsetter Bersagel.
Dessverre kan etikkbruddene være av en karakter som viser høy risiko for fremtidig gjentagelse. Hvis selskapet heter Phillip Morris og kjernevirksomheten er produksjon av tobakk, er det vanskelig å få dem til å slutte å produsere tobakk. Tobakk er et produkt som ved normal bruk skaper store helseplager på sikt for brukerne og dermed er utestengt fra både oljefondet og KLPs porteføljer. Tilsvarende med selskaper som produserer våpen som ved normal bruk bryter med internasjonale humanitære prinsipper, som for eksempel klasevåpen, antipersonell landminer og sentrale komponenter til atomvåpen.
Passiv og aktiv
KLP, som primært forvalter indeksfond, bestiller indekser fra indeksleverandøren MSCI justert for KLPs eksklusjoner. Indeksene justeres på to måter, for utviklede markeder øker man vekten i andre selskaper innenfor samme sektor, mens innenfor vekstmarkeder og for kull-ekskluderinger i utviklede markeder, økes vektingen proporsjonalt i hele porteføljen. Årsaken til at vekstmarkeder og kull gjøres annerledes er todelt og pragmatisk, for vekstmarkeder er selskapsutvalget mindre, slik at man behøver å fordele investeringene på hele universet. For kullekskluderinger, noe som er relativt nytt for både KLP og SPU, så ønsket man å redusere karbonavtrykket i porteføljen og dermed ikke bare fjerne de verste innenfor sektoren, ifølge Bersagel.
Siden indeksforvaltning skal etterligne indeks, vil enhver ekskludering bidra til differanseavkastning mellom den opprinnelige indeksen og den justerte. I følge KLP skylder de investorene å forklare dette og kunne måle hvor stor påvirkning deres største sanksjon medfører for avkastningen. Det betyr også at KLP ønsker å være åpne om hvilke selskaper som er ekskludert og hvorfor.
Aktive forvaltere har flere knapper å trykke på. Selv om man også der blir målt mot indeks, så kan forvalteren velge å frastå fra å investere på finansielle årsaker, etiske årsaker eller en kombinasjon av disse. Samtidig kan aktive forvaltere ha relativt kompakte porteføljer som organisasjonen følger tett, innenfor indeksforvaltning har man gjerne tusenvis av selskaper å følge med på.
En etisk kostnad – men den er liten
«For oss har debatten om merverdien til ansvarlige investeringer vært litt på sidelinjen, vi har målt resultatene konsistent siden 2002», sier Bersagel. «Våre data viser at vi har hatt et akkumulert etterslep i forhold til verdensindeksen med ca. 2 prosentpoeng siden 2002 grunnet etisk filtrering. Det er i all hovedsak sterk avkastning tobakk og våpen som utgjør differanseavkastningen», fortsetter hun.
2 prosentpoeng høres i utgangspunktet ganske mye ut, men dette er ikke-annualiserte tall over drøyt 14 år. Morningstar estimerer at det årlige etterslepet er 0,04%, noe som man i Europa kan få igjen ved å velge riktig indeksforvalter med lave kostnader. I tillegg er det slik at historisk avkastning ikke nødvendigvis vil fortsette i fremtiden. For eksempel har KLPs SRI-justerte vekstmarkedsindeks 0,00 prosentpoeng i differanseavkastning i perioden august 2011 til midten av mars 2017.
Bak kulissene – stemmegivning og påvirkning
Frem til nå har vi skrevet om de mest synlige aksjonsmulighetene, nemlig unngå å investere og publisere hvorfor. Men hva med de tusenvis av selskapene som fortsatt er i porteføljen?
Som deleier av en virksomhet har investorer mulighet til å stemme for eller imot forslagene på generalforsamling, men også sende inn egne saker. KLP forsøker å benytte både dialog med selskapet og benytter aktivt stemmeretten gjennom Institutional Shareholder Services (ISS), og stemmer i henhold til internasjonale normer og lokale forhold (eksempelvis følger de Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt av NUES.
«Vi stemmer konsekvent i forhold SRI gjennom ISS», sier Bersagel. Man kan også vise sin mistillit ved stemmegivning i forhold til ansvarlige styremedlemmer i selskaper i hardt vær, slik som Volkswagen i etterkant av Dieselskandalen.
Virker publisering og nedsalg?
«Det er et vanskelig spørsmål, ettersom det er mange faktorer og mange interessenter. Desto flere aksjonærer trekker i samme retning, desto større er muligheten for gjennomslag. Vi ser at flere er interessert i hva norske aktører gjør fordi Oljefondet har tilsvarende politikk», sier Bersagel. «Vi har også konkrete tilfeller der vi ekskluderte en internasjonal aktør fordi vi ikke kom gjennom i de ordinære kanalene. Den norske avdelingen av selskapet reagerte raskt, fordi de var en stor leverandør til det offentlige i Norge, og det offentlige har strenge etiske retningslinjer. Vi har også samarbeid med Folksam i Sverige og Ilmarinen i Finland. KLP opplever at kombinasjonen dialog og ekskludering er effektivt for å oppnå forbedring.»
Er det motsetning mellom indeksforvaltning og ansvarlige investeringer?
De aktive fondene har flere knapper å spille på, og har større fleksibilitet. Noen av de mest aktive forvalterne har også relativt sett kompakte porteføljer, mens indeksforvalterne kan investere i tusenvis av selskaper. I tillegg investerer indeksforvalterne i selskapene i hele tiden, såfremt verdipapiret er i indeks, dermed har indeksforvalterne et underliggende insentiv til å styre selskapene i den retningen de mener er riktig. Aktive forvaltere kan ha stor vekt mot enkeltselskaper, men kan også ha større fleksibilitet til å selge seg ned om de ikke er fornøyd med utviklingen.
Videre kan aktive forvaltere ha en såkalt «best in class» fremgangmåte, ved å velge ut de selskapene som gjøre det best på bærekraft. Det skal dog sies at det finnes en rekke «best in class» indekser levert av blant annet FTSE, DJ og hos oss i Morningstar. KLP viser at man kan være tradisjonell indeksforvalter, ta aktive påvirkningsgrep og, i verste fall, ekskludere de verste tilfellene. Ansvarlige investeringer er noe som kan passe for alle typer investorer, aktive, passive og alt mellom de to. Og til en implisitt historisk kostnad på 4 basispunkter (0,04 %) per år i tapt avkastning, så ser det svært overkommelig ut for de fleste investorer.
