Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

På tide å sjekke porteføljen

Et drøyt halvår inn i 2017, er det på tide å ta et dypere dykk i porteføljen, sjekke om det bør gjøres justeringer, eller om vi kan opprettholde status quo. 

Thomas Furuseth 29.06.2017 | 10:06

Hovedpoenget

Hovedpoenget med en periodevis gjennomgang av porteføljen er å sjekke om man er på rett vei, sjekke om avkastningen har gjort at aksjeeksponeringen har vokst seg stor (eller liten), samtidig som man fokuserer på målet der fremme.

Sparing er valget mellom investeringer og forbruk i fremtiden på bekostning av i dag. Lån er det motsatte, man kjøper i dag, mot at man må forbruke mindre i fremtiden (man må betale avdrag og renter). Sparing er et privilegium fordi man har penger igjen etter nødvendig forbruk, og man har (forhåpentligvis) en ordnet økonomi med kontroll over gjelden. I tillegg har man valgfritt forbruk (dyre biler og lignende; kan også kalles diskresjonært forbruk). Det valgfrie forbruket er nettopp det, noe man ønsker seg, men kanskje ikke trenger.

Alle må ta egne valg hvordan man vil disponere sine midler, og stå for valgene selv.

Punkt 1. Er vi på rett spor?

Har man spareavtale hvor det er åpent hva man sparer til, er dette spørsmålet svært vanskelig å svare på. Dersom man vet omtrent hvor mye man trenger for det man ønsker seg, og et omtrentlig tidsperspektiv, så er det enklere å finne ut av. Med dagens høye verdsettelse i aksjemarkedet, og lave rente i de sikreste delene av rentemarkedet, bør man legge til grunn forsiktighetsprinsippet og anta at innskuddene må ta de største løftene. Så får avkastningen komme som en god bonus. Med innskuddene som basis er det også relativt enkelt å regne seg frem til hvor mye man må spare for å nå målet. Målet kan selvfølgelig også være bevegelig, etter hvert som det skjer uforutsette hendelser, kan det være at man må justere målet, eller endre det helt. Se gjerne «Sparingens livssyklus»

Punkt 2. Har målet endret seg?

Dersom målet vårt endrer seg må man ta en helhetlig gjennomgang av sparingen. Det kan være at man må stoppe sparingen og må ta ut pengene umiddelbart. Det kan være at man må fremskynde uttaket (f.eks. om ett år), noe som gjør at man bør endre sammensetningen av porteføljen allerede nå. Det kan også være at man utsetter forbruket enda litt, noe som kan medføre at man tåler å holde porteføljen slik den er i dag. Se «prioritert rekkefølge for å bygge og vedlikeholde en portefølje».

Punkt 3: Er porteføljen «riktig» satt sammen?

Den aller viktigste faktoren for avkastningen din er valg av riktig aksjeandel. Aksjer har høyere risiko, men normalt sett også høyest avkastningsmulighet. Utfordringen med aksjer er at aksjer brått kan få store fall i verdiene, og for dem som har kort tid igjen av sparingen, kan brått fall være svært ødeleggende. Derfor vil de fleste ønske å trappe ned aksjeandelen etter hvert som man nærmer seg uttak. Et annet uttrykk for dette er sekvensiell risiko, altså hvilken rekkefølge avkastningen kommer i. For dem som er i tidlig i sparefasen og har lang tid igjen til uttak kan en markedsstorm i dag være bra, gitt at man klarer å holde seg til planen og ingenting uforutsett skjer, fordi man har tid til å vente på gjenopphenting, men også at man får flere aksjer per krone enn når markedene er høyt verdsatt. For dem som er nære uttak er situasjonen en annen, sekvensiell risiko kan være svært utfordrende å håndtere, og bør dermed unngås. Samtidig bør man ikke ha enten-eller porteføljer, hvor man utelukkende har aksjer eller rentesparing. Ved å kombinere så mange aktivaklasser som mulig vil man oppnå diversifiseringsfordeler, i tillegg kan det være lettere psykisk å komme seg helskinnet gjennom perioder med turbulens dersom man ikke tar det helt ut på aksjedelen. Se gjerne «De viktigste sparevalgene», og «Hvordan velge aksjeandel i tjenestepensjon?».

Punkt 4. Fungerer fondene etter hensikten?

Det første man bør sjekke er om fondene passer sammen i en portefølje. Dersom man har kombinasjonsfond, bør man sjekke om fondet er fornuftig sammensatt. Globale aksjer, renter sikret til norske kroner (dersom pengene skal brukes i Norge). Man kan gjøre dette så komplisert eller så enkelt man ønsker, men det er ikke alltid man får betalt for kompleksitet, snarere er det motsatt. Sørg i det minste for at fondene ikke overlapper i vesentlig grad. Sjekk Morningstar X-Ray for å se hvordan porteføljen er eksponert mot ulike land og regioner på aksjesiden. Vær litt konservativ med rentefondene, og sørg for at rentefond har en akseptabel kostnad gitt lavt rentenivå.

Dersom det er fond som har oppført seg uventet, eller det har skjedd endringer, grav dypere for å forstå hvorfor og hvilke implikasjoner dette gir. Se gjerne artikkelen «Hvordan velge fond?» for flere tips.

Punkt 5. Noen ganger er det greit å be om råd.

Vi har bare så mye tid og mulighet til å sette oss inn i forskjellige områder. Det kan enten bety at vi må leie inn kompetanse og betale det slikt koster. Det kan være juridiske spørsmål, og det kan være tekniske spørsmål rundt boligen, eller det kan være hvordan man bør innrette sparingen. Hvis man kommer til konklusjonen om at man trenger råd, kan man lese «Hvordan finne rett rådgiver?». Som følge av stadig strengere regler for finansielle rådgivere i Europa (for eksempel MIFID II som settes i kraft 1. januar 2018 (Norge blir mest sannsynlig forsinket)), vil det være en stor gruppe personer som trenger finansielle råd, men som blir ulønnsomme både for rådgiveren, for investoren fordi investoren har for lite sparekapital. I slike tilfeller tenker jeg at man må gjøre det så enkelt som mulig. Velg et kombinasjonsfond og vær fornøyd så lenge absoluttavkastningen hjelper deg fremover. I tillegg kan man lese «Slik unngår du begynnerfeil».

Ikke gjør det vanskeligere enn det er

Det kan virke som en terskel å komme i gang, men ta et lite steg, sett opp en spareavtale i et fond. Spar jevnt, start tidlig, spar så lenge som mulig, og da blir det lettere å komme i mål. Årsaken er at når investeringen blir spredt over tid får investeringene mulighet til å dra nytte av rentes rente, samtidig som man fordeler innskuddene over flere perioder. Det gjør totalt sett investeringen mer overkommelig, selv når man sparer til så store mål som pensjon.

Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.