Flere typer resultatbaserte avgifter i Norge fremover?

Finanstilsynet har, i det stille, opphevet et rundskriv om resultatbaserte kostnader for norske fond. 

Thomas Furuseth 21.06.2017 | 10:17

Enkelte verdipapirfond kan i stor grad ha ‘usynlige’ kostnader. Forvalterne trekker periodevis midler fra fondets kapital. Dette går gjerne under en samlebetegnelse for ‘forvaltningskostnader’ eller løpende kostnader. Noen av disse kostnadene er faste og er dermed ganske enkle å forklare, men andre kostnader er betinget at noe inntreffer, da blir det mer vanskelig. Eksempelvis dersom fondet gir x % avkastning og indeks y % i samme periode, så betales en andel av meravkastningen (eksempelvis 10 %) som belønning til forvalter for godt arbeid. Slike kostnader kalles gjerne suksesshonorar eller resultatbaserte honorarer.

Fond som har en god struktur på suksesshonoraret kan gi gode insentiver til forvalteren som sikrer at du og forvalter har sammenfallende interesser. En dårlig konstruert suksesshonorarstruktur kan gi forvalter insentiv til å ta høy risiko, melke deg for ekstra avgifter, og sette sine interesser før dine. Så om den forvalteren du har valgt har resultatbasert honorar, kan det være lurt å sjekke hvordan denne er konstruert. Er denne satt sammen slik at den er sammenfallende med dine interesser som langsiktig fondssparer?

Norge hadde de strengeste reglene i Europa

Norge, som ett av få land, hadde de strengeste reglene i Europa når det kom til resultatbaserte kostnader. Personkundefond måtte ha såkalt symmetrisk resultatbasert kostnad, det vil si at forvalterne ble straffet for å gi mindreavkastning, og fikk belønning for meravkastning. Ergo, forvalterne måtte stå for sine valg og måtte betale fra lommeboken om man tråkket feil.

Den ultimate risikoen sitter uansett du som andelseier med. Det er dine penger, ikke forvalterens. Dersom forvalter tråkker på en mine er det du, i første rekke, som betaler for feilen.

Nå har i alle fall Verdipapirfondenes Forening (VFF), som er en forening for fondsindustrien, lansert en bransjeanbefaling som kalles «Asymmetrisk resultatavhengig forvaltningsgodtgjørelse» og i den forbindelse har også Finanstilsynet opphevet rundskrivet fra 2001. Fortsatt vil norske fond, gitt at de følger anbefalingene fra VFF, etterleve strengere selvpålagte regler enn resten av Europa.

Det er en utfordring at lovene, på tross av at man skal ha harmoniserte regler, ender opp med å praktiseres forskjellig. Årsaken er at det blir regulatorisk arbitrasje, forvalterne kan sette opp fond hvor som helst i Europa, dersom Norge innfører vesentlig strengere regler, vil det etter hvert bli fondstomt i Norge.

Mer av ansvaret legges på deg

Selv om mange av de retningslinjene skissert av VFF gir mening, og sammenfaller med Morningstars analytikeres oppfatninger, representerer de en oppmykning av regelverket. Da faller det mer ansvar på deg og meg å vurdere om avgiftene blir rettferdige. Det er faktisk ikke en enkel sak, men nye regler kommer på trappene for å gi mer innsikt i både fremtidige og historiske kostnader for resultatbaserte kostnader. I tillegg må vi allerede i dag være årvåkne, både for fond som er opprettet før 2001, men også for fond som er av utenlandsk opprinnelse.

 

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.