Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

Er man aktiv i passive fond?

Det er ikke bare finansindustrien som leter febrilsk etter lønnsomme investeringsstrategier, også akademikerne er med på lasset. 

Thomas Furuseth 12.12.2016 | 13:44

Innenfor akademia er det noe som kalles for «data mining» og det er et kontroversielt tema innenfor forskning, hvor man forsøker å finne sammenhenger uten at det nødvendigvis trenger å ha et teoretisk fundament. Dermed argumenterte Richard Priestly, professor ved Handelshøyskolen BI og Knut Kjær i Trient Asset Management, på et seminar i regi av Finansanalytikerforeningen nå nylig, at man burde stille strengere krav til statistisk signifikans før man setter i vei.

Aktiv i passiv

Passiv investeringer er ofte en betegnelse for investeringer i indeksfond. Kjær argumenterte for at for en investor, så finnes det kun aktive valg. Og at man blir målt på de valgene man tar i etterkant, og risikerer at dersom det går bra så hadde man enten flaks eller det var et resultat av markedet og at man hadde riktig faktorinvestering, men dersom man tok feil var det din feil. Det gjelder spesielt for dem som investerer på vegne av andre. For oss som investerer på egne vegne, så er vi våre egne kontrollører, noe som har sine egne utfordringer.

Se 10 mentale fallgruver 

Poenget til Kjær, slik jeg tolket det, var at alle valg er aktive. Det er et aktivt valg å ikke spare i aksjefond, og det er et aktivt valg å investere indeksnært med lave kostnader. Det er også aktive valg å tilte porteføljen mot en eller flere såkalte faktorer, det være seg verdi, småselskaper, kvalitet, momentum også videre.

Det er også aktive valg hvordan man oppfører seg når man investerer. Vi har skrevet ganske mye om dette på Morningstar.no, men det krever en viss erfaring og temperament for å få fullt utbytte av investeringene og høste så mye avkastning som mulig i markedene. Eventuelt, at man har en «la de fare» mentalitet. Ofte så har vi mennesker en lei tendens til å kjøpe og selge verdipapirer på ugunstige tidspunkter, og investorer kunne kommet bedre ut ved å "glemme" at man har investert. 

Kjær argumenterte for at akademisk argumentasjon, som at man ikke trengte særskilte evner for å investere, ikke stemmer. For eksempel trenger man flere typer evner. De som produserer indeksfond, må vurdere indeksens sammensetning for å være sikre på at konstruksjonen er fornuftig. Man må også kunne handle effektivt slik at man ikke taper avkastning. Det er mange forskjellige evner som trengs for å drive en effektiv forvaltningsorganisasjon selv om organisasjonen forvalter indeks- eller indeksnære fond.  

For eksempel er det forskjell på hvordan indeksene rebalanserer seg, noen gir selskapene en avkjølingsperiode både før selskapene tas ut, men også før de slipper inn, slik at aksjene ikke hopper inn og ut av indeksen med jevne mellomrom. Markedsverdivektede indeksfond har noen fordeler som at man kun trenger å endre innholdet i fondet på marginalen dersom det ikke kommer penger inn eller ut av fondet. En del andre vektingsmekanismer skaper større behov for handling, for eksempel likevektig. Slike transaksjoner kan øke både implisitte (markedspåvirkning) og eksplisitte (kurtasje) handelskostnader. Det kan være en utfordring ved akademisk forskning rundt indeksfond, ettersom man sjelden tar hensyn til kostnadene.

For deg som investor i indeksnære fond, kan det også være viktig å kjenne sin indeks. Det gjelder spesielt når man går inn i faktorfond. 

I tillegg bør man alltid sjekke sitt eget fond, hvor godt fondet følger sin indeks. Hvis du vil vite hva Morningstars team av analytikere for passive produkter vektlegger, kan du lese denne. 

Et godt tips er at man venter en stund før man hopper på det nyeste for å sjekke om fondet lever opp til lovnaden, samt at fondet får nok kapital til å være levedyktig. For det første er det mange fond som ikke overlever første vinter. Det trengs kapital, mye kapital, for å få et fond til å gå rundt i dag. Hvis man i tillegg oppretter indeksfond med lave kostnader, som er utelukkende bra for investoren, må man dra frem gangetabellen. Har man suksess som forvalter, så er det gode penger i forvaltningsbransjen. Men veien fra 0 i kapital til milliardomsetning er lang. Hvis man har 0,5 % i årlige fondskostnader, så trenger man 200 milliarder i forvaltningskapital for å få milliardbutikk av det. Ved 200 millioner i kapital får man inntekter på 1 million i året, nok til å lønne en person i Norge. Dersom selskapet er stort nok, så kan det være de lar et fond på 200 millioner rusle og gå, men helst bør du nok se at fondet får 600 millioner til 1 milliard i kapital for å vite at det er økonomisk levedyktig med lave omkostninger.

Forvalterne er litt mellom barken og veden om dagen, med press for å redusere fondets kostnader, i tillegg til at regulatoriske kostnader øker betraktelig. Det er ingen spøk å begynne på bar bakke som forvalter i dagens regulatoriske regime, men ditt primære mål må være å sjekke at fondet lever opp til forventningene, og samtidig være naturlig skeptisk til nyvinninger, men ikke avfeie dem helt. La det i alle fall få tid til å bevise sin nytte og levedyktighet ved at investorer gir dem tillit via forvaltningskapital. En strategi som tar i bruk velkjente risikofaktorer, med lave kostnader, kan være et godt alternativt i porteføljen. Som Morningstars analytikere har sagt, det kan også være en fordel å få en ferdigpakket faktorløsning.

 

 

Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.