Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

Fondsforberedelser til det nye året

Sitter du med planer om å gjøre endringer i spareporteføjen din nå? Da kan det være hensiktsmessig å vurdere hva som bør gjøres før og hva som bør vente til etter nyttår. 

Thomas Furuseth 28.11.2016 | 9:53

Førjulstiden er travel for de fleste, mye skal gjøres både hjemme og på arbeid før høytiden setter inn. For oss som investorer er også dette tiden på året hvor man kan vurdere å ta en gjennomgang av porteføljen. Dersom man har en halvårlig rutine, kan det være nok med en relativt rask gjennomgang.

Hvis man vet at det er ting man vil endre på, så kan man ha det i bakhodet at man nærmer seg slutten på skatteåret 2016, og endringer du gjør rett før nyttår kommer på dette årets ligning, mens det som gjøres etter nyttår kommer på neste års ligning.

Sjekkpunkter

Er du på rett spor?

Sparing er utsatt forbruk og investeringer, og lån er forskuttert forbruk og investeringer. Siden man ikke får med seg verken penger eller materielle goder videre, så har de fleste en relativt sett definert tidshorisont. Ofte har man flere ønsker som kappes om sparepengene, slik at man må prioritere. Det kan da være til hjelp å skrive ned de viktigste ønskene, prioritere dem og budsjettere. Like viktig er det da å definere når man skal gjennomføre ønskene. Dersom det er kort tid, så bør sparingen innrettes etter tilnærmet risikofrie alternativer som banksparing. Men på lang sikt, slik som pensjonssparing, så kan inflasjonen være en stor risikofaktor for pensjonen i risikofrie alternativer. Ser man at man ikke klarer å oppnå målet, bør man enten justere kursen, eller endre målsetningen.

Anta at man har mål som spenner over 3 perioder, kort, mellomkort og lang horisont. Innad i hver gruppe kan man ha forskjellige delmål (dette blir kanskje mer komplisert enn de fleste gjennomfører det, men det er mest for eksemplets skyld), men at man aggregerer slik at man kan gjøre sparingen så enkel som mulig. La oss si at man ønsker seg en ny telefon, tur til Hawaii etc. neste sommer. Da kan man spare slik at man har muligheten til å reise til Hawaii ved å sette av et visst beløp hver måned i banken. Man summerer totalbeløpet som trengs og deler det på antall måneder, så finner man ut hvor mye man må spare hver måned. Det man kan fort finne ut er at man har flere ønsker enn man har midler til å spare, i så fall må man prioritere ønskene. Når man har klassifisert og summert sparemålene, må man ha en plan for hver av klassifiseringene (kort, mellomlang og lang horisont). For mellomlang og lang horisont har man muligheten til å ta risiko via aksjesparing, dersom ønskelig. For flere detaljer, les "Prioritert rekkefølge for å bygge og rebalansere din portefølje".

Er aktivaallokeringen din på rett spor?

Etter kategorisering av sparemål, samt sjekk at man går riktig vei mot målet, er det på tide å se om man har riktig sammensetning mellom aksjer, renter, eiendom for hver av dem, i vårt eksempel innenfor de 3 kategoriene. Hvis man har for eksempel 30 % aksjer i mellomlang og 60 % aksjer i lang horisont, bør man jevnlig passe på at aksjeeksponeringen ikke går for mye i èn retning. For eksempel, i perioder hvor aksjeavkastningen er sterk, bør man holde tilbake denne og putte friske penger i rentesparing. På den måten hjelper det til å opprettholde den balansen du har valgt mellom aksjer og renter i porteføljen. I motsatt fall, dersom aksjeavkastningen er svak en periode, bør man rebalansere tilbake til aksjer. På denne måten tvinger man seg til å være motsyklisk, og det vil sannsynligvis bedre resultatene over lang tid. Merk, rebalansering vekk fra aksjer vil redusere forventet avkastning, men kan være lurt av risikospredningsårsaker.

Er enkeltinvesteringene på rett spor?

Dernest bør en sjekke om enkeltinvesteringene fortsatt fortjener sin plass i porteføljen. Dessverre så har man foreløpig et ugunstig regime for innløsing av direkteeide fond og verdipapirer. Rentefond skattes som oftest, dersom de har gevinst, årlig, mens man har latent skatt i aksjefond som man har eiet lenge. Dermed kan det være bedre å fortsette å eie fondet, på tross av at man har funnet bedre alternativer. Regjeringen Solberg har foreslått en aksjesparkonto fra neste år, hvor man fritt kan bytte til tilsvarende verdipapir og hvor man kan konvertere dagens plasseringer inn i den nye kontoformen. Det kan være verdt å vente litt til med å bytte ut et aksjefond med et annet inntil det er større klarhet i dette, spesielt dersom man har stort latent skattekrav.

Skatt

Skattemessig kan det være greit å tenke over et par ting. For det første, dette gjelder utelukkende ved direkteinvestering i verdipapirer. For investering i fondskonto link står man friere, siden man kan bytte innad i ordningen uten skattekonsekvens (slik det er nå). Nå ser det også ut til at man innfører aksjeskatt for aksjeplasseringer innad i forsikringssparing. Foreløpig er det litt uklart hvordan detaljene blir for forsikringssparing. For direkteinvesteringer er det nå et par ekstra punkter å tenke over. For det første, så har det blitt foreslått en aksjesparkonto, dermed kan det være greit å være sikker på at man vil gjøre transaksjonene før det er kommet klarhet i hva denne kontoen innebærer, dersom man skal bytte fra en aksje til en annen, fra et aksjefond til et annet.

Dersom man har dårlig tid, eller skal ha pengene i kontanter så spiller det i mindre grad rolle.  Det som spiller en rolle er om man gjør transaksjonen før eller etter nyttår. Det som er viktig å huske på i samme moment, er at Herr Marked ofte er i et lunefullt humør. Dette er noe du må ta hensyn til og ta risikoen for selv. Men sett i forhold til skatten, så er det for aksjefond med betydelig opparbeidet latent skattekrav ofte en fordel å utsette transaksjonen til etter 1.1.2017, siden skattebelastningen blir utsatt med et helt år, samt at man får opparbeidet skjermingsfradrag for ett år til. Det som er et tilleggsmoment nå i 2016, er at skattesatsen for aksjer øker i 2017, noe som gir motsatt virkning og gjør at det kan lønne seg å gjøre transaksjonene før nyttår likevel.

Ved å følge tilsvarende logikk, så vil bør man ta transaksjoner man likevel tenker å gjøre før nyttår dersom man har skatt til gode (ergo investeringen gikk ikke så bra). Det samme gjelder ved rentefond som har tapt seg i verdi (i år får dette ekstra virkning ved at man før større fradrag ved å få fradrag før nyttår). Årsaken er at man får en utsatt skattefordel i rentefondet (kommer ikke til syne på ligningen), mens ved realisasjon så får du fradrag tidligere (for skatteåret 2016).

Man skal være forsiktig med å strekke skatteplanleggingen for langt, hvis myndighetene finner ut at transaksjonen er skattemotivert, så vil de gjennomføre noe som de kaller «gjennomskjæring», noe som betyr at man ikke får skattegoden. Utfør dermed bare transaksjoner som man allikevel tenker å gjøre, men det må være lov til å være litt taktisk når man utfører en spesifikk transaksjon.

 

Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.