Morningstar.no bruker informasjonskapsler (cookies) for blant annet trafikkmåling, annonser og forbedret brukeropplevelse. Fortsett å bruke Morningstar.no som normalt om du godtar dette. Finn ut mer om hvordan vi benytter informasjonskapsler ved å klikke her. Aksepter informasjonskapsler

Det riktige svaret under børsuro avhenger av deg.

Donald Trump er utropt som president i USA, noe som markedene ikke tok lett på. For investorer gjelder det fortsatt at man må fokusere på det som man kan kontrollere. 

Thomas Furuseth 09.11.2016 | 12:23

Det viktigste man gjør når det stormer rundt ørene, er å holde hodet kaldt og ikke gjøre noe overilt. Om det ikke er Trump eller Brexit, så vil det alltid være noe som kan trigge større kursfall. I slike tilfeller må man gå tilbake til det grunnleggende. Se på planen din, og ta de grep som er nødvendige.

Hvis man blir emosjonell og lar seg påvirke av store børsfall, bør man ha en aktivaallokering (fordeling mellom aksjer og renter) som tar hensyn til dette. Og den planen bør settes opp i gode tider. En av investors synder er at man kjøper og selger på feil tidspunkt, noe som gjør at man taper mye avkastning. Bare spør de som kjøpte på topp rett før finanskrisen.

Mange investorer med mye mer slagkraft enn meg har sagt dette flere ganger:

"Be greedy when others are fearful, be fearful when others are greedy” Warren Buffett

"Don’t just do something, stand there” John Bogle

Men det er lett å uttale slike ord og vanskeligere å omsette i handling. Det rette svaret avhenger rett og slett på deg og hva du har som mål med sparingen. Dersom du har investert hardt opptjente penger i aksjer og aksjefond som du trenger relativt raskt, har du dårlig tid. Aksjefond bør brukes med ytterst varsomhet dersom man har kort tid til man skal bruke av dem. Med kort tid, så mener jeg under 3 år. Helst bør man ha 10 års horisont eller mer.

Sjekk aktivaallokeringen

Det første man bør begynne med, dersom man er grunnleggende bekymret, er å se hva man eier og fordelingen av aktivaklassene (aksjer, rentepapirer, bankinnskudd, eiendom og annet). For de aller fleste vil eiendom utgjøre den største aktiva vi har, og hvis det er lenge siden eiendommen ble omsatt er den også noe utfordrende å verdsette, men det er mulig å gjøre grove anslag. Aksjer og renter er som regel relativt enkelt, slå opp i bankforbindelsen, megler og/eller VPS-konto. Hvis det er lenge siden du har sett på fordelingen, så kan det være at aksjeandelen har krøpet oppover, og det kan være en god grunn til å ta ned risikoen noe ved å selge aksjefond. 

I samme moment bør man også vurdere om kontantbeholdningen er tilstrekkelig for dine behov de neste 1-3 årene. Altså om man har tenkt til å kjøpe eller investere i noe om relativt kort tid, er det ikke så lurt å ha disse pengene i aksjer, spesielt om man må strekke seg for å oppnå muligheten til å investere.

Har man en lang investeringshorisont, så bør man fortsatt ha en velbalansert portefølje som også inneholder aksjer. Man får ikke gjort så mye med utfallet, men man kan sørge for at prisen på tjenesten er fornuftig (forvaltningskostnaden), man kan tvinge seg selv til å ha god diversifisering, og man kan akseptere at man får svært lav forventet avkastning i lavrisiko sparing som bankinnskudd.

Sjekk om enkeltfond holder hva de lover

Det kan også være grunn til å sjekke om fondet man eier fortsatt er et godt alternativ. Og med det mener jeg de fundamentale forholdene, og ikke nødvendigvis om fondet falt litt mer enn tilsvarende fond i går. Sjekk gjerne at forvaltningen holder seg til det de gjorde når du kjøpte. Dersom det har vært store kursgevinster i fondet, kan det være naturlig å ta ned veddemålet noe. Hvis det på andre siden har vært større tap, bør du tenke på om dette kan være godt tidspunkt for å sette mer penger i arbeid her. Hvis man har valgt et fond fordi det har defensive egenskaper, men så finner du ut at fondet faller mer enn de fleste andre fond, kan det også være en grunn til å lete etter andre fond. Da har ikke fondet levd opp til forventningene.

Avkjølingsperiode

Menneskenes underliggende egenskaper gjør at vi fort kan bli våre verste fiender. Frykten gjør at vi kobler ut de rasjonelle tankene, og vi handler på instinkt. I naturen hjelper dette oss til å overleve, i finansmarkedene hjelper det oss til å ødelegge porteføljen. Kjenner man adrenalinet bruser, så er det mest sannsynlig et dårlig tidspunkt for å handle i markedene. Tving deg selv til å ikke gjøre noe i en periode, tenk gjennom saken, sett opp alternative fremgangsmåter og skriv fordeler og ulemper med dem. Tving frem den rasjonelle, tenkende personen i deg.

Vær forberedt til neste runde

Det er fort gjort å få tunnelsyn når det er store overskrifter. Det gjelder også hvis man blir utsatt for store prøvelser, for eksempel ved større ulykker. Selv om konsekvensene ved sistnevnte er større, så kan feilgrep for sparingen få store personlige konsekvenser. Det hjelper å trene jevnlig, slik at man vet hvordan man skal agere når noe uforutsett skjer i markedene. For eksempel lag en relativt fast rutine for å gå gjennom fondene og sparingen, og fokusere på det som betyr noe; målet du har satt deg for din sparing der fremme. Så må man forsøke å stå løpet. Og hvis målet endrer seg, ja, da må man også endre sparingen.

 

Om forfatteren Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  er analytiker og redaktør på Morningstar.no. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.