Anta følgende forhold, man sparer månedlig i 3 fond som i 2007 hadde 5 stjerner. I 2016 har alle disse fondene gått til 2, 2 og 3 stjerner. Samtidig har man, ved disiplinert sparing, mottatt en avkastning som langt overstiger banksparingen. At fondene har falt i antall stjerner gjennom perioder indikerer at fondet ikke lengre er ‘best i klassen’ innenfor sine respektive kategorier. Det har tydeligvis vært andre fond som kan ha gitt bedre avkastning. Samtidig har jo investor hatt en bedre avkastning på sin investering enn tradisjonell banksparing. Så har investor her fått god eller dårlig avkastning? Det kommer da selvfølgelig an på den egen preferanse, og hva man velger å sammenligne investeringen med.
Spørsmålet er også noe relevant i forhold til Forbrukerrådets søksmål av DNB og DNB Norge-fondet. Investorene har i DNB Norge mottatt en årlig avkasting siste 5 år på 5,8 % per år (21.6.2016), mens DNB Rentespar (pengemarkedsfond) i løpet av de siste 5 årene økte med 2,18 % per år (21.6.2016). Tallene er etter kostnader, og investorene fikk omtrent 3,6 prosentpoeng meravkastning for å ta på seg aksjeeksponering, og i så måte kan investeringen i disse verdipapirene ha hjulpet investorene med å nå sitt sparemål.
Utfordringen er at vi også tenker «hva om» vi i stedet for å velge 5 stjernersfond for 5 år siden, heller hadde investert i de fondene som har 5 stjerners i dag? Eller om vi hadde investert i et fond den gangen med lavere kostnader? Fondet DNB Norge Indeks har en avkastning på 7,2 % p.a. i samme periode, og det er 1,4 prosentpoeng bedre enn DNB Norge. Det er menneskelig å tendere til å tenke slik – «hva om», men i virkeligheten gjøres det valg basert på den informasjonen som var tilgjengelig på et gitt tidspunkt og de kriterier som lå til grunn den gangen. I ettertid kan disse kriteriene gjerne ha blitt endret, men historien får vi sjelden gjort noe med (Forbrukerrådets søksmål kan gi investorer tilbake tapt avkastning, men utfallet er etter mitt skjønn veldig usikkert, og det kan gå begge veier).
Når vi sammenligner historisk avkastning er det nettopp det. Det er ingen garanti for at avkastningen fremover blir like god. Markedene går i sykluser og investerer man i det som har gått bra historisk, så er det alltid en risiko for at man bommer på neste syklus. Vi i Morningstar har fokusert lenge på at investorer må påvirke det de kan påvirke, og unngå å gjøre feilgrep som er alvorlige.
Irreversibelt
Selvpining har ingenting for seg, ta i stedet læring av det som kan læres, fortsett med det som man gjorde riktig og begrens hvor mye du ser deg tilbake. Det betyr ikke at man trenger å sette mer penger i et fond hvis man tror det vil være dårlig fremover, eller man ikke skal ta til seg læring. Man retter opp i tidligere feilgrep, men husk gjerne at man må også ta hensyn til konsekvenser ved endringer, som eksempelvis skatt. Skatteinnlåsing kan gjøre det ugunstig å gjøre endringer før man skal ta ut pengene.
For å komme tilbake til den syklusen vi er i nå, så er vi godt inne i en periode hvor blant annet verdiforvaltere har gjort det svært dårlig den siste tiden. Og ingen vet helt når dette vil snu, men samtidig vet vi at historisk sett har verdiforvaltning gitt merverdi. Dersom man valgte 3 verdiforvaltere i 2007, og nå ser at dette ikke gikk så bra, så kan det være at det er markedet som traff deg, at beslutningsgrunnlaget var riktig (verdi gir ofte meravkasting), men utfallet ble uheldig i forhold til andre fond (timingen var dårlig). Men hvis man på tross av uheldig relativ utvikling kommer seg i mål, så vil jeg si at sparingen var vellykket.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/NYUEHSFI4BDCJPQZJ76HH4PKSM.jpg)
.jpg)
