Disclaimer: Teksten gjengitt med tillatelse fra Delphi Fondene. Ytringer i denne artikkelen trenger ikke nødvendigvis å harmonere med Morningstars oppfatninger.
En rekke forhold tyder på at investorene nå i stadig større grad er villige til å prise opp europeiske aksjer. Det mener Delphi-forvalteren bør komme aktivt forvaltede fond som Delphi Europe til gode.
Aller først Espen, hvor viktig er tiltakene fra sentralbanken?
– For det første er det en milepæl at ECB setter i gang pengetrykking. Tyskland har tradisjonelt vært motstander av dette, og når de ga etter indikerer det alvoret i situasjonen. ECB kan nok anklages for å være sent på ballen, likevel er dette utvilsomt positivt for europeiske aksjer. Den sterke avkastningsstarten på året vitner om dette. Stimulanseplanene fra ECB har blant annet bidratt til å svekke euroen, noe som vil bli en god bidragsyter til økt inntjeningsvekst. Selv om pengetrykkingen i størst grad tilflyter finanssektoren, blir også andre europeiske sektorer mer konkurransedyktige gjennom lavere renter, bedre tilgang på kapital og kanskje også gjennom lavere kredittpåslag. I sum tilsier dette bedre tider for europeiske selskaper.
Hvilke aksjer vil få størst drahjelp?
– Den naturlige pengeflyten tilsier at finanssektoren vil oppleve positive effekter først. Lavere renter, samt enklere og billigere tilgang på kapital, går i favør av for eksempel bankene. Samtidig skal man være forsiktig med å slå fast at dette ensidig vil hjelpe hele finanssektoren. Effektene må derfor vurderes fra selskap til selskap eller bank til bank. Vi er egentlig mest positive til de delene av europeisk industri som får drahjelp av svekket valuta. Dette er en effekt som på kort sikt vil gi bedre lønnsomhet, og på lengre sikt vil bidra til å gjøre varer produsert i Europa mer konkurransedyktige.
Sammenlignet med 2014, er det vel likevel litt «déja vu»?
– Ja, på mange måter kan du si det. På denne tiden i fjor mente vi at 2014 skulle bli året der inntjeningsveksten skulle vende tilbake. Det er flere årsaker til at våre antakelser slo feil. Russland og Ukraina-krisen fikk betydelig effekt, og satte en effektiv stopper for den økende optimismen i europeisk næringsliv. Effekten ble også større enn man forutså. Samtidig begynte tysk industri å merke svekkelsen i den kinesiske økonomien utover i 2014, blant annet gjennom en oppbremsing i bilsalget. I dag viser makrotallene i eurosonen bedring, og vi forventer at dette vil reflekteres i økt inntjening i 2015. Til forskjell fra i fjor, har markedene i tillegg en mer offensiv sentralbank i ryggen.
Vil Tyskland forbli lokomotivet i den europeiske økonomien?
– Alt tyder på det. Tyskland er den største økonomien i eurosonen, med en BNP-andel på over 20 prosent. Det gjør økonomien om lag 40 prosent større enn for eksempel Frankrike og Storbritannia, og tilsier at en europeisk opptur krever at tysk økonomi går bra. Gitt at Ukrainakrisen ikke eskalerer, mener vi det er gode odds for at 2015 blir et godt år for tysk industri. Vi ser også tegn til at den tyske konsumenten rører på seg, samt at tyske boligpriser stiger. Samtidig skal vi ikke glemme Storbritannia, som følger den amerikanske økonomien i større grad enn resten av Europa. Den britiske økonomien har vokst godt de siste to årene. Vi forventer at trenden vil fortsette, og gi et viktig bidrag til den europeiske økonomien.
Hva med Hellas og de andre periferilandene?
– Reforhandlingene av den greske statsgjelden fikk mye oppmerksomhet i februar. Reelt sett er nok faren for en gresk konkurs fremdeles høy, men samtidig godt forstått i finansmarkedene. Bortsett fra en viss risiko for smitteeffekter, forventer vi ikke at problemene i Hellas vil utgjøre en reel fare for resten av Europa. Tapene er allerede tatt. Mer oppløftende er det å følge utviklingen i de øvrige periferilandene. Her har man i stor grad gjennomført nødvendige tiltak, samt smertefulle rebaseringer av kostnadsnivået. I Irland og Spania peker pilene nå oppover, og begge økonomiene vokser raskere enn resten av eurosonen. Vi tror veksten vil fortsette, og har som følge av dette en ikke ubetydelig eksponering mot blant annet Spania.
Hva kan man si om verdsettelsen av europeiske aksjer i dag?
– Det historisk lave rentenivået gjør at mange investorer blir "tvunget" til å kjøpe aksjer. Selv om aksjemarkedet ikke er svært lavt priset i et historisk perspektiv, er europeiske aksjer svært billig sammenlignet med renteplasseringer. Med utsikter til lave renter lenge, er vi ikke bekymret for verdsettelsen. For europeiske aksjer er det også vel så viktig at den forventede inntjeningsveksten så langt ikke er priset inn.
Har selskapenes rapportering for fjerde kvartal gitt signaler om økt inntjening?
– Ledelsene i de fleste selskapene er tilbakeholdne med å spå hva de tror vil skje resten av året. De har rett og slett «brent» seg for mange ganger de siste årene på makrouro. Selskapenes inntjening er imidlertid bra, og vi ser tydelige tegn til bedring i mange sektorer. Dette styrker vår tro på europeiske aksjer fremover.
Hvordan vil lav oljepris spille inn i 2015?
– For store deler av Europa er lav oljepris positivt, og virker i praksis som skattelettelser som bidrar til økonomisk bedring. Spesielt påvirker dette privat konsum. Oljeprisen ser nå ut til å stabilisere seg, om enn på et lavt nivå. Selv om vi tror at oljeprisen vil stige noe utover i 2015, vil dette neppe være nok til å forsvare en betydelig reprising av oljeaksjer. I praksis tilsier det at vi holder oss unna inntil videre.
Helt til slutt Espen, hvordan tror du 2015 vil bli oppsummert?
– Vi kan ikke si annet enn at vi er optimistiske. Stimulerende pengepolitikk fra ECB, kombinert med sterkere inntjeningsvekst i selskapene, tilsier videre oppgang for europeiske aksjer. Samtidig ser vi betydelige forskjeller fra sektor til sektor og selskap til selskap. Det taler til fordel for aktivt forvaltede fond som Delphi Europe.
.jpg)
