Aktiv forvaltning er totalt sett ett nullsumspill minus kostnader. Når en forvalter velger de gode aksjene, vil nødvendigvis noen måtte eie de svake aksjene. Summen av alle deltagerne er det vi kaller «markedet», dette er da fondsforvaltere, private formuer, statlige fond også videre. Gitt tilfeldig utfall, vil man anta at halvparten av forvalterne gir mindreavkastning, mens den andre halvparten gir meravkastning i løpet av en kort periode slik som et år er. Så trekker man vekk kostnader, så vil man forvente at pendelen går mot mindreavkastning versus en indeks uten kostnader og friksjoner.
Tallene nedenfor blir basert på alle fond i Morningstars aksjekategorier med èn definert referanseindeks. For denne sammenstillingen benyttes kategoriens referanseindeks, og det ble regnet ut et gjennomsnitt av alle klassene som tilhørte et fond for å unngå eventuell vridning. Fond av fond og indeksfond er ikke med i utvalget, totalt 8 083 unike fond og ca. 25 000 klasser.
Hvis vi ser på tvers av alle aksjekategoriene, så ligger det an til at 2014 blir det dårligste året for de aktive fondene siden finanskrisen. 2011 var også relativt dårlig, da tapte 73 % av fondene til indeksen, mens de 11 første månedene i 2014 ble 75 % av fondene slått av indeksen til kategorien. De andre årene tilbake til 2008 ligger tallet på mellom 49 % og 59 %. I globale aksjer må 84 % av fondene se seg slått av indeks hittil i år, mens i amerikanske aksjer må 90 % av fondene se seg slått i samme periode, og europeiske viser samme tendens.
Det er noe bedre for våre norske forvaltere, hvor under halvparten ligger etter indeks (42 %) (fond av fond ble ekskludert i tallene, noe som påvirker norske aksjer noe), mens nordiske aksjefond henger etter (63 %).
Selvforsterkende
Investorer har sett skriften på veggen og i oktober forsvant 8,5 milliarder euro (ca. 75 mrd. NOK) fra aktive aksjefond, mens indeksfond rakte inn 2,9 milliarder euro (ca. 25,5 mrd. NOK) i følge våre estimater. Fokuset er flyttet mot større selskaper, og det er nettopp der indeksene har størst eksponering. Det er en tilsvarende trend i USA, hvor indeksfond nå står for ca. 25 % av markedet, hvor det i oktober har blitt satt fart på indeksfonds-investeringene, mens det er uttak fra de aktive fondene. Hittil i år per oktober har indeksfondene opplevd en organisk vekst på 12,6 %, mens de aktive fondene ligger omtrent flatt med innskudd på 1 %. (Kilde: Morningstar Direct Asset Flows).
Ikke nødvendigvis slik det blir fremover
Sammenlagt har indeksfondene hatt svært konkurransedyktig avkastning de siste årene. Noe av dette kommer også av konkurransedyktige kostnader, men også de verdipapirene som foretrekkes. Når det er store, solide selskaper som foretrekkes i en lengre periode med usikkerhet vil man se en dreining mot at indeksfondene vil gjøre det godt. I tillegg er det USA som drar lasset og det har vært en styrking av dollaren, da blir det vanskelig for fond som har investert i upopulære områder for eksempel Russland og Sør-Korea.
Det som tallene også viste, var at det var to av årene hvor de aktive fondene gjorde det særdeles dårlig, mens de andre fem årene siden finanskrisen så har resultatene vært nærmere det som var forventet. Når du sjekker tallene for i år, så bør du bli positivt overrasket dersom ditt aktive fond (utenom det norske aksjemarkedet), har slått markedet. Hvis fondet henger etter, så er du dessverre ikke alene om å ha et fond med svak avkastning.
