Helt siden den spede starten på markedsøkonomi har verdier blitt skapt og forvitret gjennom å bytte varer og tjenester mot penger. Et av de første kjente krakkene kom i den hollandske tulipan-spekulasjonene på 1600-tallet. Det siste store fallet kom i 2008-2009 og bør ikke være ukjent for de fleste som investerer. De som ønsker å lese litt mer inngående om historie og investering generelt, kan vurdere en bok, f.eks. William Bernstein «The four pillars of investing».
Etter finanskrisen i 2008-2009 har verdens aksjemarkeder kommet seg tilbake, men det er normalt med korreksjoner årlig, eller oftere enn det. Hvis investorer følger flokken og kjøper når det er dyrt og selger når aksjer er billige, så er man garantert et dårlig resultat. Dessverre så har vi indikasjoner på at investorer gjør nettopp det, kjøper på ugunstig tidspunkt og selger på tilsvarende ugunstig tidspunkt. Morningstar har et datapunkt som vi kaller «Investor Return» og der vekter man avkastningen på når investorer kjøper og selger fondsandeler. Vanligvis ser man avkastningen i en periode (start og sluttkurs). Dessverre er det ofte slik at investorer får vesentlig dårligere avkastning grunnet dårlig timing i høyrisikoaktiva. De verste tilfellene er dotcom boblen i USA hvor mange kjøpte på topp og solgte noen år senere.
Så hvordan kan du inngå noen av de største fallgruvene? Nedenfor går jeg gjennom noen enkle punkter du bør ha i mente når det stormer som verst i markedene.
1. Sett en målsetning
Det er viktig med en målsetning, for uten en klar målsetning vet man ikke hvordan man skal innrette sparingen. Hvis du skal spare til en bil om 3 år, så bør sparingen organiseres annerledes enn om det er langsiktig sparing til eksempelvis egen pensjon. En måte du kan organisere det hele på er i tre (eller flere) perioder og innretter sparingen etter tidshorisont. Samtidig bør en ha en formening om hvor mye man trenger av midler for de bestemte formålene. Jeg mener det også er greit å ha en «åpen» sparing, hvor en setter til side penger til en regnfull dag.
2. Velg riktig aktiva-allokering
Periodisering av planlagt forbruk kan gjøres på mange måter. Med formål som ligger fra og med nå og til 3 år frem i tid, bør klassifiseres som kortsiktig sparing og bør i gjøres i kontantrelatert sparing som bank eller sikre pengemarkedsfond. Sistnevnte er nok best egnet for investorer med en viss størrelse. Tre til 10 år er en mellomperiode hvor en kan ta litt forsiktig aksjeeksponering, men den bør utgjøre en mindre del av porteføljen. For perioder over 10 år egner aksjer seg best, og nå har man oddsen med seg på god avkastning. Selv her finnes ingen garantier, men oddsen for bedre avkastning i aksjer enn obligasjoner og banksparing begynner nå å bli så stor at det er verdt innsatsen. 60 % aksjer og 40 % obligasjoner slik som oljefondet har, kan være et godt utgangspunkt for den langsiktige sparingen, så kan man justere aksjeandelen opp eller ned i forhold til egne preferanser.
3. Vedlikehold og rebalansering
Jevnlig vedlikehold er nødvendig, blant annet for å sjekke om man kommer til å nå målene sine eller for å følge opp at investeringene går som forventet. I markedskorreksjon kan en sjekke om forvalteren henger etter eller ligger bedre an og om dette er grunn til bekymring. Hvis man har en pakkeløsning som kombinasjonsfond, så er det også verdt å sjekke om fondet står til forventningene.
Dersom din økonomiske situasjonen brått endrer seg, bør dette utløse en gjennomgang. Dersom man trenger pengene med en gang, så må en naturlig nok innrette seg etter det, selv om det blir tilfeldig om tidspunktet er godt eller dårlig for å ta pengene ut.
Rebalansering – prosessen ved å kjøpe det som har gått dårlig og selge litt av det som har gått bra – gjøres for å unngå at aktivaallokeringen ikke kommer helt ute av kurs. Årsaken til at aktivaallokeringen kommer ute av kurs kan være flere, blant annet skarpt kursfall (lav andel aksjer), eller gradvis økende aksjekurser som gjør at aksjeandelen gradvis blir høyere ettersom obligasjonsandelen mest sannsynlig ikke klarer å holde tritt. Hvis man har et kombinasjonsfond med fast aksjeandel, så vil forvalter ta seg av dette på dine vegne, men når man nærmer seg uttak bør andelen i aksjer reduseres og dette må enten gjøres av investor eller i samråd med rådgiver.
I denne forbindelse bør en også forsøke å holde kostnader og skatt så små som mulig.
4 Månedssparing og månedsuttak reduserer timingrisiko
En av årsakene til at investorer får dårligere avkastning enn markedet er at de kjøper og selger på feil tidspunkt. En månedssparingsavtale vil begrense denne risikoen og kan virke disiplinerende. Forutsetningen for at dette skal være et godt alternativ er at man sparer også i dårlige børstider. Ønskes en rebalansering av porteføljen, kan det være et tips og endre de månedlige beløpene inn i fondene du sparer for å unngå ekstrakostnader som skatt.
5 Unngå belåning og dyr gjeld
Det er lite poeng i å spare hvis man har dyr gjeld som man betaler på. Da gjelder det å ha en bufferkapital på bankkonto, for deretter å pløye så mye som mulig inn i de dyreste lånene. Også de som har god økonomi bør være forsiktig med å låne for å investere fordi det øker risikoen. Hvis man investerer 100 kroner og 80 av dem er lånt, så vil man utradere egenkapitalen med bare et 20 % fall. Bruker man belåning med sikkerhet i aksjer kan en komme i knipe på verst tenkelig tidspunkt, når aksjen er på sitt laveste.
6 Hev blikket
Når den uunngåelige uroen kommer bør en heve blikket mot målene. Har du en fornuftig aktivaallokering (som inneholder globale aksjer og sikre obligasjonsfond som er valutasikret til norske kroner), så har en gjort det man kan for å beskytte porteføljen. Hvis man gjør større endringer på bakgrunn av kursfall, bør en i det minste gjøre det motsatte av beinmargsrefleksen (som i dette tilfellet er å selge aksjer). Justeringer i kursen bør bare forekomme for å rebalansere eller om situasjonen har endret seg. Har en valgt et kombinasjonsfond kan en i større grad «la det fare». Hvis en vet at man har en tendens til å handle overilt (selge høns i regnvær), så bør en ikke sjekke kursene i hele tatt. Dårlig adferd er verre enn passivitet og det koster mange investorer dyrt. Skal en oppnå suksess i henhold til målsetningen må sparingen være tilpasset formål og horisont, og man må følge et sett med retningslinjer som gjør at man får oddsen i sin favør. Syns man det er vanskelig er kombinasjonsfond veien å gå.
7. Det er lov å søke hjelp
Det er lov å søke hjelp, enten fra familie eller uavhengige rådgivere. Det må riktignok bygges på et gjensidig tillitsforhold og du som investor og beslutningstaker bør være aktivt involvert og se at formål og forslag er logiske og fornuftige. Hvis det bryter med grunnleggende fornuft, bør du også takke nei og forsøke en annen rådgiver.
.jpg)
