De gode investeringsobjektene
De gode investeringsobjektene kjennetegnes ved godt gjennomarbeidet juridisk struktur, og hvor lovgivningen gir tilstrekkelig beskyttelse for at pengene blir oppbevart korrekt. Det betyr for eksempel at man oppbevarer midler på en uavhengig depotkonto, regnskapet revideres årlig og myndighetene holder oppsyn. Et slikt regelverk har vi, og har vi har hatt det for verdipapirfond (heretter fond) i lang tid.
Selv om det er betryggende juridisk fundamentert kan det fortsatt være fond hvor resultatene uteblir, eller at fondet ikke egner seg for alle investorer. Nybegynnere bør starte med det jeg liker å kalle enten brede fond eller kjernefond. Det betyr at man konsentrerer seg om globale (inklusiv globale vekstmarkeder og eventuelt regionale fond), nordiske eller norske aksjefond, norske kombinasjonsfond og norske rentefond med et fornuftig kostnadsnivå. Samtidig bør forvaltningsselskapet opptre som forvalter av pengene, og ikke en råselger av produkter.
Det finnes tusenvis av andre typer fond, og ikke alle fond er like viktige å ha i porteføljen. Sektorfond, smale enkeltlandsfond (ukrainske aksjer osv) og eksotiske fond med høye kostnader kan for det første friste investorer til å handle for mye ved at de løper etter fondene med høyest avkastning, i tillegg så er smalere fond gjerne også dyrere enn om man får eksponering gjennom et bredt fond. Fondene her trenger ikke nødvendigvis å være dårlige, men kan føre til dårlig investoroppførsel.
De dårlige
Flere investeringsprodukter har vært i en juridisk skyggeside. Typisk har dette vært selskapsstrukturer som blir markedsført som «fond», men som ikke har noe med verdipapirfond å gjøre. Ulempene med disse strukturene har blitt åpenbare, men for kyndige investorer kan det fortsatt være mulig å gjøre fornuftige vurderinger av slike strukturer, men for personkundeinvestorer er det lett å bli lurt. Uoversiktlig kostnadsstruktur, dårlig likviditet og vanskelig å komme seg ut gjør dem mindre egnet for personkunder. De er dessuten vanskelige å sammenligne. Strukturerte produkter kommer i samme bås.
De stygge
Vi må faktisk tilbake til regulerte fond for å finne noen stygge eksempler. Blant annet bør investorer holde seg langt unna belånte (gearede) børsfond, sertifikater også videre. Årsaken til det er hvordan fondene blir konstruert. De rebalanseres daglig slik at man får en daglig dobbel eller omvendt dobbel avkastning av underliggende (noen er verre med høyere gearing også). Desto høyere svingninger det er i markedet, desto verre blir det for fondene.
Kilde: Morningstar Direct
Ser du nærmere på grafen ser du for det første at alle starter på 10 000 kroner, men så kommer uroen. Først stiger Bear-fondet, men så faller det selv om den underliggende indeksen er flat i en periode. Når OBX-fondet (uten gearing) er tilbake til 10 000 i 2010, er både derivat bull og derivat bear langt nede i rødt territorium. For hele perioden 31.1.2008 – 31.8.2014, har OBX børsfondet oppnådd 7,57 % årlig avkastning, mens bull-fondet bare fikk 1,03 % og bear-fondet tapte 30 % per år! Vanlige børsfond uten gearing kan være utmerkede fond for investorer, mens gearede bull- og bearfond er helt uegnet en plass i din portefølje. Det eneste bull- og bearfondene egner seg til er kortsiktig spekulasjon – veldig kortsiktig. Dessverre er det veldig få av Kapital 400 eller Fortune 500 som har blitt rike på spekulasjon, de fleste er langsiktige investorer. Skal du investere i markedet, må du få oddsen på din side, og det gjør du ved å være en langsiktig investor. Går du til børsen for å gamble, må du huske på at det er «huset» (i dette tilfellet meglere og børsen) som sitter som sannsynlige profitører.
