Nordnet gjennomfører en tilsvarende strategi som den svenske nettmegleren Avanza gjorde for cirka 8 år siden, de innfører indeksfond uten kostnader.
Forretningsidé: Buzz
Vanligvis er forretningsideen til forvaltere nettopp forvaltningen, enten det være seg å tilby indeksfond til lave/moderate kostnader, eller aktive fond som søker å gi meravkastning, men tanken er i begge tilfeller å leve av honorarene. Så hva er egentlig forretningsmodellen bak et fond hvor man ikke får noen inntekter? Målet er å lokke investorer til sin plattform, for at man også skal benytte andre tjenester for eksempel kjøpe fond fra resten av utvalget, handle aksjer også videre. Hvis man i tillegg får oppslag i media (og av Morningstar gjennom denne artikkelen) er jo det også verdt noe for merkevaren Nordnet.
Hvor blir kostnadene av?
Fondene Nordnet lanserer (rent praktisk så gjøres forvaltningen gjennom det svenske selskapet Öhman som er under tilsyn av det svenske Finansinspeksjonen) har kostnader, både kostnader til depot (oppbevaring av verdipapirer), til ren forvaltning og kurtasje. Men dette skal dekkes av Nordnet.
Forskjell også på indeksfond
Utover kostnader, så er det også et par andre elementer man bør sjekke før en kaster seg på et indeksfond. Det mest åpenbare er hvilken indeks fondet følger. For eksempel vil «Nordnet Superfondet Norge» søke å etterligne OBX – indeksen. Denne indeksen inneholder de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Andre indeksfond som følger Oslo Børs’ indekser er blant annet KLP AksjeNorge Indeks og DNB Norge Indeks, begge følger OSEBX. Dette er en indeks som har ca 50 + verdipapirer. Begge indeksene vil være nært korrelert, men i visse perioder kan de bevege seg noe ulikt avhengig av indekskomposisjonen
Det neste man bør sjekke er hvordan fondet søker å etterligne indeks. Noen fond benytter derivater i deler av, eller som majoriteten av eksponeringen, mens andre kjøper verdipapirene slik at eksponeringen ligner indekssammensetningen.
Utførelse
En indeks har ikke implisitte transaksjonskostnader som oppstår ved handel i verdipapirer. Og her kan det variere fra fond til fond, både hvordan investorene i fondet agerer og hvordan forvaltningen er organisert. Hvis, for eksempel, investorene i et fond kjøper og selger mye, slik at forvalter også må kjøpe og selge mye, kan disse «usynlige» kostnadene bli merkbare. Dette må man som ekstern bare ha en følelse av ved å se hvor godt fondet følger indeksen. Vi har lagt merke til at to fondskloner av samme strategi kan ha ganske stor avkastningsforskjell, og at det ene fondet har hatt mye større innskudd og uttak over tid, noe som, i tillegg til et mindre likvid marked, har medfører tapt avkastning for alle i fondet med høyt innskudd og uttak.
Ingen komplett portefølje
Avanza Zero er et svensk fond som dukket opp i 2006 på tilsvarende måte som Nordnet nå innfører også i de andre nordiske markedene. Avanzas fond har allerede blitt 8 år gammelt og fortsatt lever fondet. Det har i dag 9,9 milliarder SEK under forvaltning. Det er for tidlig å se om Nordnet klarer å gjenskape suksessen til Avanza, men som investor er du uansett avhengig av å diversifisere porteføljen slik at du har en god blanding mellom globale aksjemarkeder og lokale, men også at man ikke glemmer en viktig del, nemlig obligasjonsfond. Dermed får du kun en av komponentene gratis hos Nordnet, resten må betales for. Nordnet håper det blir hos dem.
.jpg)
.jpg)
