Det har vært en opphetet diskusjon i flere land om hvordan finansrådgivere skal bli avlønnet og hvordan investorer skal betale for rådgivningen. Det vanlige i flere land, også Norge, er at investoren er ukjent med hva det koster å få råd. Og selv om en gjør investeringene selv gjennom plattformer og internett, så har totalkostnadene stort sett havnet på samme nivå.
Årsaken er at det ikke er investoren, men fondene som betaler for tilgang til plattformen og til rådgiveren basert på det investerte beløpet i de aktuelle fondene. Det er dermed uklart hvor mye man har betalt for rådgivning/plattform og hvor mye som gikk til forvalteren. Et annet urovekkende moment er at distributørene kan ha forskjellige avtaler med forskjellige forvaltere og samme forvalter kan ha forskjellige avtaler med de ulike distributørene.
Hvorfor er det urovekkende?
Fordi det kan gi insentiver for rådgiveren til å foreslå ett fond over et annet, tilby noen fond i utvalget og ikke andre, bare grunnet betingelsene distributøren får hos fondsforvalteren. Med en gang ser en problemene denne modellen kan gi, nemlig man risikerer at rådgivningen blir rettet mot hva rådgivingsselskapet tjener mest på og ikke hva som tjener investoren best.
Foregangslandene Storbritannia og Nederland
Begge landene har iverksatt tiltak, nemlig forbud på returprovisjoner. Nederland gikk lengst og satte ned foten for alle typer returprovisjoner. Det skaper hodebry i en overgangsfase, rent implementasjonsmessig, ved at forvalterne må tilby versjoner uten innbakt returprovisjoner. Dernest må sparene bli vant med at man må betale for rådgivningen. I Nederland må man sågar betale merverdiavgift av rådgivningen.
I Storbritannia har det foregått en priskrig hos plattformer som kjemper om å ta markedsandeler fra rådgiverne etter at kostnadene har blitt synliggjort.
Vakuum
Dessverre er det alltid også negative konsekvenser av nye regler. Blant annet heves terskelen for hvor mye penger til forvaltning en trenger før rådgiverne ser seg tjent med å bruke tiden på deg. Argumentet går også andre veien, det blir for dyrt for relativt små investorer å betale for rådgivningen. Det vil si at de små private investorene blir stående uten fullgodt rådgivningstilbud, noe som gjør at investorer må over på «gjør det selv» forvaltning med de fordeler og utfordringer det medfører.
Sverige
Svenske myndigheter har satt opp en egen avdeling under Finansinspeksjonen som skal arbeide mot «konsumentbeskyttelse». Nå har denne gruppen kommet med en rapport som tyder på at Sverige går mot forbud mot visse provisjoner. Les mer på våre svenske sider.
Europa
Europeiske myndigheter arbeider med neste versjon av direktivene som omhandler rådgivningstjenester, kalt MIFID (versjon 2, verdipapirhandelsloven i Norge). Siden to av EU-landene allerede har innført regler på området, så ser det ut til at returprovisjoner blir forbudt til «uavhengige» rådgivere på tvers av EU. Men, hvert enkelt land kan foreslå strengere regler, så da gjenstår det å se om norske myndigheter foreslår å forby returprovisjoner hos alle rådgivere eller bare «uavhengige» og hvordan netthandelsplattformer blir rammet av reglene. Og dersom norske investorer blir pålagt å betale for rådgivningen, hvor mange er villige til å gjøre dette?
