Investeringer, lønnsomhet og positivt resultat

Et prosjekt er ikke nødvendigvis lønnsomt selv om det gir positivt resultat.

Thomas Furuseth 20.05.2014 | 12.15
Facebook Twitter LinkedIn

I mediene blir vi noen ganger servert titler eller setninger hvor det står om lønnsomme selskaper som blir lagt ned, eller at et prosjekt er lønnsomt. Det er all grunn til å være på vakt; et prosjekt eller selskap trenger ikke nødvendigvis å være lønnsomt selv om det går med overskudd.

Fortjeneste er ikke nødvendigvis det best egnede til å vurdere lønnsomhet.
Pris/fortjeneste er et vanlig «bak på konvolutten» verdsettelsesmål, tilsvarende er pris/bokverdi. Vær derimot oppmerksom på om fortjenesten inneholder engangsjusteringer, avskrivninger også videre. Selv om det er skattemessig bra å avskrive eiendeler, så gir ikke avskrivninger kontantstrømseffekt.

Vil du kalle et prosjekt/selskap som hadde fortjeneste (anta før skatt/avskrivninger/renter) på 130 millioner kroner for lønnsomt? Det rette svaret er at det ikke er mulig å si noe om lønnsomheten i prosjektet, men at det går med overskudd eller positivt resultat. La oss anta at dette prosjektet kostet 10 milliarder kroner. Som kapitaleier ville jeg vært ganske misfornøyd med 130 millioner, noe som tilsvarer 1,3 % avkastning og langt under hva det koster å låne penger. Hvis det derimot er resultat etter skatt, og avskrivningene var på 10 % av 10 milliarder, så ville avkastingen vært noe å leve av.

Kontantstrøm
Kontantstrøm er på mange områder bedre å benytte for å vurdere lønnsomhet. Utfordringen kan være at ikke alle bedrifter har positiv kontantstrøm (eller positivt resultat for den saks skyld, selv om årsakene kan være forskjellig, og kontantstrømmen kan være negativ grunnet investeringer). Morningstar aksjeanalytikere benytter kontantstrømsanalyse for å vurdere lønnsomheten. Se gjerne denne artikkelen for utførlig redegjørelse for hvordan Morningstars aksjeanalytikere verdsetter selskaper.

Alternativkostnad
Alternativkostnaden er den verdien/avkastningen du kunne fått på pengene om de var investert annerledes. I fondsverdenen vil jeg si at det kanskje ikke er rimelig å si at alternativkostnaden er det beste fondet i samme kategori, men muligens om du bruker gjennomsnittet i kategorien eller et indeksfond som er representativt for fondet. For et vekstmarkedsfond vil det være vekstmarkedsindeks. Begrenses fondet til å investere i Russland, bør indeksen også være begrenset til Russland.

La oss gå tilbake til prosjektet og anta at årsaken til resultatene var ikke avskrivninger, men operasjonelle kostnader grunnet at man aldri fikk den skalafordelen man ønsket og at markedet ble dårligere enn ventet. Du har en kjøper for hånden som er villig til å betale 5 mrd., halvparten av hva bedriften investerte, men høyere enn estimert nåverdi av kontantstrømmen (anta 130/0,1-0,2 = 1.6 mrd.), med det resultat at prosjektet blir demontert og sendt til et annet land hvor anleggsmidlene får mer effektiv utnyttelse.

Forskjell egenkapital og gjeld; sunk cost
Hvis prosjektet er egenkapitalfinansiert og det er vanskelig eller umulig å komme seg ut ved å selge til fornuftig verdsettelse, kan det være fornuftig å fortsette så lenge det genererer positiv kontantstrøm/ positiv fortjeneste. Men investeringen vil vanskelig bli lønnsom før man kan heve en fornuftig avkastning på investert kapital. Det kan skje om markedene endrer seg, endret konkurransebilde, eller at man selv blir mer effektiv. Uansett, når investeringen er gjort er det sunk cost. Gjort er gjort og spist er spist. Hva som er riktig å gjøre i dag kan være forskjellig fra da investeringsbeslutningen ble gjort.

Gjeld kan endre forutsetningene totalt. Om en har lånt penger til 5 % og har gjeldsgrad på 50 %, vil prosjektet gå fra overskudd til underskudd, da de årlige rentekostnadene er 250 millioner i året (5 % * 5mrd.). I dette tilfellet kan det være bedre å se på alternativer, men det kan også risikere å velte prosjektet hvor det ender i konkurs.

Konklusjonen må være at man ikke tar alle utsagn som står i media for god fisk. Spesielt om en tenker å kjøpe en virksomhet, om det er kafeen på hjørnet eller hjørnestensbedriften i området, anskaffelseskost kan for kjøper være uvesentlig. Det du må fokusere på er hva du kan få ut av virksomheten. 

Facebook Twitter LinkedIn

Om forfatteren

Thomas Furuseth

Thomas Furuseth  var analytiker og redaktør på Morningstar.no i perioden 2006 til og med mai 2020. Han jobber nå i DNB. Han har en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI med spesialisering i finans.

© Copyright 2024 Morningstar, Inc. Alle rettigheter reservert.

Brukervilkår        Personvern        Cookie Settings          offentliggjøringer