Vekstmarkedene ikke en uniform gruppe
Man skal ikke undervurdere noen av de strukturelle problemene som finnes i noen av vekstmarkedene. Russland for eksempel strever med strukturelle reformer, og veksten har avtatt. Kinas problemer knytter seg til omvending fra investeringsdrevet økonomi, til konsumbasert. En transformasjon som er risikofylt. Kina er riktignok tvunget til å gjøre noe, for avkastningen av investeringene går en vei og det er nedover og investorer er bekymret for skyggebankmarkedet i landet.
I andre markeder sliter man med politisk vanstyre, og sosial uro er blitt relativt dagligdags i kringkastingen i markeder som Thailand og Tyrkia. Morningstars Francisco Torralba, Ph.D., CFA lagde denne tabellen i midten av desember 2013 om hvor sensitivt et land var i forhold til stopp av pengeflyten (klikk på bildet for bedre lesbarhet):
For detaljer rundt artikkelen, referer jeg til Morningstar.com.
Og nettopp stopp av kapital blir til stadig et tema når USAs sentralbank (Federal Reserve – FED) som bare ved å snakke om nedtrapping av støttekjøp av amerikanske statsobligasjoner utløste et skred i vekstmarkedene og ny nedtrapping onsdag 29.1.2014 satte i gang ny nedgang i Asia dagen etter.
Valuta
I skyggen, eller kanskje i sentrum av, nedtrapping av obligasjonskjøp av FED, har valutaen til mange av vekstmarkedene har svekket seg vesentlig mot USD. Det er flere årsaker til at valuta svekker seg, men kapitalflyt fra en valuta til en annen vil påvirke det innbyrdes styrkeforholdet. Flykt til sikkerhet eller økning av lange renter (og dermed høyere avkastningsmulighet) i USA gjør at investorene går til verdens reservevaluta. Når valuta svekkes så får det noen effekter, all import blir dyrere og eksporterte varer blir relativt sett billigere (eller økt lønnsomhet). Det kan bedre bytteforholdet, men samtidig skaper det inflasjon for importerte varer og det kan være upopulært. I tillegg vil investeringer i landet få lavere verdi for utenlandske investorer. Mottiltak for å hindre at valutaen svekker seg for mye er økning av renten, men det er et tveegget sverd, for høyere rente kan kvele veksten. I mange vekstmarkeder er veksten allerede skrumpet inn. Utfordringene blir større for de selskaper og land som har mye gjeld i utenlandsk valuta som USD og EUR.
Ikke bare velstand i EM
Med det bakteppet ser vi lett at det finnes flere utfordringer i vekstmarkedene. Samtidig bør en være forsiktig med å skjære alle vekstmarkedene over en kam, det er store forskjeller. For eksempel vil råvareimportøren Kina oppleve prisøkning på olje annerledes enn oljeeksportøren Russland.
Kilde: Morningstar Direct og MSCI.
Prisingen varierer også ganske mye, alt i fra Russland som har vært notorisk billig med en P/E på 5 MSCI Russland, til MSCI India som har P/E på drøyt 16. Totalavkastningen i Russland har vært direkte dårlig de siste årene, dog må det påmerkes at avkastningen er i NOK og at den norske kronen også har svekket seg vesentlig, med minus 1,3 % siste 3 år (desember 2013), mens verdensindeksen steg 13 % i samme periode (begge tall per år). Siden nyttår (til 3.2) har fallet bare tiltatt, Tyrkia falt 12,5 %, Russland 8,7 % og Brasil 10,7 % (basert på MSCI’s indekser).
Til syvende og sist er det du som må vurdere om vekstmarkedene er billig nok til å forsvare å investere der, men vær i alle fall forsiktig med å skjære alle vekstmarkedene over en kam. Det er store regionale og landsspesifikke forskjeller. En ide kan være å finne et godt diversifisert globalt vekstmarkedsfond, der forvalteren har klart å navigere farvannet. Sjekk gjerne hvert enkelt fonds eksponering mot utviklede markeder som USA, for å se om meravkastningen kan ha blitt hjulpet fra disse områdene i det siste.
.jpg)
