Faren med en sterk distribusjonsmodell er at man kan bli fristet til å bruke apparatet til å selge middelmådige forvaltningsprodukter til en høy pris. Spesielt gjelder det når man har trofaste kunder som ikke vil eller gidder å bytte. Man trenger i utgangspunktet ikke å holde seg til en forvalter eller distributør når det gjelder fond.
Kort om metode
Vi har tatt ut alle fond fra nordiske forvaltere som distribueres i Norge og sett på de fondene som står i en kategori hvor vi kalkulerer Morningstar Rating. I stedet for å bruke ratingen, så benyttes Morningstar risikojustert avkastning i rangert form (prosentil 0-100 hvor lavest er best). Årsaken til det er at man får en mer detaljert oversikt og gjennomsnittsberegninger. Vi har kjørt et rent gjennomsnitt av alle fondene som får Morningstar Rating hos en forvalter. Det er ikke blitt gjort vekting basert på forvaltningskapital i denne omgangen. Forvalterne konkurrerer mot alle europeiske fond i sine respektive Morningstar Kategorier (total dekker Morningstar nærmere 90 000 fondsversjoner). Det er viktig å huske på at en får en sluttperiode-bias, noe som betyr at hvis en forvalter har gjort det veldig godt de siste 3 årene vil det kunne påvirke alle periodene og vise versa.
Danske Bank eide Danske Invest troner på topp alle perioder
Danske Invest har en rank som tilsvarer et gjennomsnitt på 4 stjerner over 5 og 10 år, og som ligger på feil side av grensen mellom 3 og 4 stjerner over 3 år. Danske Invest har 15 fond med mer enn 3 års data og finnes i kategorier som Morningstar rangerer og troner suverent på topp med gode resultater på kort og lang sikt. Danske Invest er en av få i utvalget som har holdt gode resultater på kort og lang sikt historisk.
Storebrand og DNB har begge falt på rankingen de siste 3 til 5 årene, men har fortsatt klart over gjennomsnittet resultater over de siste 10 årene. Storebrand skiller seg litt ut ved at resultatene er klart svakere i etterkant av 2008 og et par år fremover og resultatene dupper gjennomsnittlig under middels, for Storebrands del var fallet i etterkant av finanskrisen spesielt smertefullt innen renteforvaltningen.
Handelsbanken, Nordea og KLP klatrer mest
KLP er en liten outsider i utgangspunktet, siden de ikke har an klassisk bankdrift-modell og dermed på grensen til å være utenfor artikkelens rekkevidde. Men vi tok dem med, og KLP har redefinert seg som indeksforvalter i den siste 10-årsperioden. På 10årstallene var de klart under snittet og måtte se seg slått, i gjennomsnitt, av nesten 60 % av konkurrentene, noe som er helt klart dårligst blant de 10 utvalgte forvalterne, men de siste tre årene har tidene forandret seg og KLP er nå blant de med 40 % best resultater. Nordea og Handelsbanken har også fått et løft fra å ha gjennomsnittlige resultater til klart høyere rank siden finanskrisen.
Er det to forskjellige epoker, før og etter finanskrisen?
Til en viss grad er det nettopp to ulike epoker og det har vært vanskelig for aktive forvaltere. For noen har det også blitt enklere fordi de holder seg nærmere indekser og de større aksjene har, i perioder, gjort det bedre enn mindre selskaper. Det gjelder spesielt i kategorier som ikke deles inn basert på fondets eksponering i små og mellomstore bedrifter eller de største selskapene. Det er også en periode hvor indeksfondene har gjort det svært bra, slik vi har skrevet om tidligere.
Er nærmere gjennomsnitt bra?
Det er mye som kan skjule seg i gjennomsnittstall, og hvis en ser litt nærmere på resultatene innenfor de brede aktivaene (rente, aksje og kombinasjonsfond), så ser man at visse selskaper har bedre relative resultater innenfor aksjeforvaltning enn for eksempel renteforvaltning og motsatt. For å komme helt opp må en gjøre det godt i et flertall av fondene man stiller til rådighet. I små kategorier som norske rentefond kan det by på utfordringer og det er ikke alltid så mye som skiller fondene. Derfor er også, med noen unntak, resultatene jevnt over bedre blant aksjeforvaltningen. I tillegg kan det være vanskeligere for forvaltere med mange fond å hevde seg på toppen, da det er sannsynlig at gode fond blir utlignet i gjennomsnittet av de som er under middels.
Kilde: Morningstar Direct, tall per august 2013
Det er relativt usannsynlig at private investorer velger bankforbindelse ut i fra forvaltningsresultater, men selv om en har en bankforbindelse er det mulig å investere hos andre forvaltere. Et selskap kan være gode på noe og mindre godt på noe annet, derfor er det best å plukke selektivt fra forvalternes lister. Det er også verdt å huske på at historiske resultater ikke nødvendigvis gjentar seg, så et godt utgangspunkt vil være å sjekke forvalter og personens arbeidsmetodikk, resultater, portefølje og kostnader. Det er også verdt å huske at det finnes gode forvaltere utenom banknettverket og at man ikke trenger å binde seg til masten med en leverandør av finansielle tjenester.
.jpg)
