Hvordan skape meravkastning samtidig som en holder kostnader og risiko under kontroll? Under Morningstars Investeringskonferanse i Wien for en liten stund tilbake, fikk deltagerne en presentasjon av Henrik Olejasz Larsen, investeringsdirektør i Sampension, et dansk forsikringsselskap med 28 mrd. euro under forvaltning.
Første nødvendige steg blir å holde kostnadene i sjakk. Som Larsen fortalte sitt publikum, er avgifter en form for avkastningsdifferensial, eller alfa, men en som kommer med negativt fortegn. En måte å redusere kostnadene for en institusjonell investor er å samle forvaltningen på et fåtall forvaltere, for deretter å få presset ned prisen, men dette bidra til konsentrasjonsrisiko. Derfor mener Larsen at indeksfond, eller indekslignende investering, er en bedre måte å redusere kostnadene på. Larsen argumenterte med at passive fond har lavere transaksjonskostnader og lavere avgifter generelt. Dette får ham til å konkludere at det er lurt å separere beta (eller markedsavkastning i form av indeksfond) og alfa (merverdien gjennom økt avkastning etter justering for risiko).
Hvordan skille gode forvaltere fra ikke fullt så gode?
Larsen mener det er gode grunner til å være skeptiske til evnene til aktive forvaltere å skape merverdi, hvor han siterer flere studier som fant at bare en liten del av forvalterne klarte å skape konsistent meravkastning etter avgifter. Videre er det mange av de som gir meravkastning utnytter velkjente faktorer som lavvolatilitet, småselskaper eller verdi-bias. Larsen mener at det ikke er verdt å betale aktive avgifter for å oppnå eksponering mot disse faktorene. Sampension konstruerer heller indeksporteføljer som tar hensyn til disse faktorene. Utfordringen er at indeksering basert på andre måltall enn markedsverdi øker kostnadene mer, slik som transaksjonskostnader, enn en tradisjonell indeksfond, men det er mye billigere enn å betale aktive avgifter for den samme tjenesten.
De aktive forvalterne som kommer inn i Sampensions seleksjonskriterium er typisk markedsnøytrale fond, der markedseksponeringen er fjernet, mens alfapotensialet skal være der. Ved å trekke ut alfa og ikke betale for beta, var det enklere og billigere for Sampension å reversere strategien. Årsaken var at den store delen av porteføljen, den passive, ikke trenger å endres. Han mente videre at det kunne være verdt å bruke belåning for å øke eksponeringen mot og avkastningspotensialet fra velkjente faktorer som lavvolatilitetsaksjer. Dette bør brukes med største forsiktighet og kan være uegnet for mange investorer.
Hvordan investorer kan lære fra Sampension:
Det kan være vanskelig for vanlige investorer å følge Sampension fotspor, men det å legge til indeksfond til porteføljen, vil redusere gjennomsnittskostnaden i porteføljen, samtidig som man beholder de forvalterne som skaper meravkastning og som det er verdt å betale for. Videre er det verdt å se etter faktorer som småselskaper, verdibias eller lavvolatilitet, de kan gi meravkastning på lengre sikt.
Sist men ikke minst, investering er ikke svart eller hvitt og bør tilpasses den enkeltes mål, økonomi og forståelse for sparing.
