Gitt enkelheten til indeksfond, så krever det ikke all verden å finne frem de beste i forhold til å vurdere aktive fond. Selv om indeksfond i utgangspunktet er enkle så har økningen av ETF (børshandlede fond) og nye indeksmetodikker gjort at tilbudet av indeksfond er større enn noen gang. Likevel er ikke alle indeksfond verdt å investere i. Nedenfor går vi gjennom punk
ter investorer bør tenke over før de investerer i indeksfond, inkludert lave avgifter, skjulte kostnader og en fornuftig sammensetning.
Vi sier ofte ”alt annet likt, velg det billigste alternativet”. Det er en fornuftig tankegang, hvis et fond praktiserer samme strategi, forvalterne har tilsvarende erfaring og evner, dekker samme marked, vil fondet som har lavest kostnader ha et konkurransefortrinn over lengre perioder.
I indeksverdenen er ”alt annet likt” ofte status quo. Tenk over det, uavhengig av tildelt kategori, så burde alle indeksfond ha den samme målsetningen: etterligne indeksen som fanger egenskapene til det markedssegmentet indeksfondet ønsker å følge. Med andre ord så burde kostnader bestemme hvilken av disse råvarelignende investeringene som har høyest avkastning. Ja, det kan virke som forskjellen i avgifter er små, men det kan gjøre stor forskjell over lang tid.
Skjulte kostnader
Kostnadene er dessverre ikke alltid reflektert i totalkostnaden (TER). Transaksjonskostnader, i form av meglerhonorar og markedspåvirkning (aksjekursen påvirkes som følge av handelen), tærer også av din sluttavkastning. Jo mer handel, desto større transaksjonskostnader vil fondet påføres. Det kan dermed være lurt å skygge unna indeksfond som handler ofte.
Transaksjonskostnader kan bli aggregert opp av andre årsaker enn den nevnte. Noen indekser, slik som utvalget til S&P, blir styrt av en komité som bruker en miks av kvalitative og kvantitative faktorer for å bestemme seg om en aksje skal inkluderes eller ikke og om en aksje skal kastes ut av utvalget. Med denne fremgangsmetoden kan det være vanskelig å forutsi hvilke aksjer som kommer inn i indeksen og hvilke som går ut. Andre indekser har en mye mer kvantitativ og gjennomsiktlig prosess. For eksempel så blir Russell sine indekser endret en gang i året og da legges aksjer som har fått de egenskapene indeksene søker lagt til og de aksjene som har mistet egenskapene blir kastet ut. En egenskap i denne sammenheng kan være markedsverdien på selskapet, annet er vekst eller verdistil. De som kjenner indeksparameterne og følger aksjemarkedet vil ha en god ide om de endringene som kommer til å gjøres i indeksene. For å profittere på de endringene som kommer, kan de kjøpe aksjen før aksjen blir medlem av indeksen. Dette gjør at kursen på aksjen kan tvinges opp, noe som vil igjen gjøre at indeksfondene må betale dyrere for aksjen. En studie har estimert at denne prosessen (kalt ”front-running”) har kostet Russell 2000 indeksfond 1,3 % hvert år. Russell-indeksene har lagt inn buffersoner, slik at de kan grumse vannet noe ved å saktne opptaket av nye aksjer og eliminering av aksjene. Utfordringen er at metodikken fortsatt er transparent og det er dermed sannsynlig at noen kan utnytte ”front-running” på bekostning av investorer i indeksfond.
Har du rask avtrekkerfinger?
Avgifter for å kjøpe og selge er ikke begrenset til indeksfond og andre fond. Når investorer kjøper og selger verdipapirfond eller ETF (børshandlede fond), så vil også kostnadene løpe. For eksempel så må du betale meglerhonorar for å kjøpe og selge børshandlede fond og kjøps- og salgsavgifter for å handle verdipapirfond. Når investorer jager etter høy avkastning så ser de seg ikke tilbake og tenker over hva de har betalt i honorarer, men avgiftene aggregeres og trekkes fra avkastningen til investoren.
Vær vaktsom
Ved siden av kostnader så lønner det seg å undersøke den underliggende indeksmetodikken før du investerer. Belånte fond, slik som Bull-fond, høres spennende ut, men kommer med høye avgifter. Fond som går motsatt av markedet (Bear-fond) er spesielt vanskelige å benytte, siden markedene over tid går oppover og timing er vanskelig.
Vi er også skeptiske til spissfindige sektorfond og ETF’er for mange av de samme grunnene. Teorien er at investorer som forventer spesielle industrier til å stige eller falle, vil bruke disse fondene effektivt. Som mange teorier så virker ikke denne teorien så veldig bra i virkeligheten. Stadig flere indeksfond globalt medfører at fondene følger stadig snevrere indekser, det virker som om hver gode indekseringside får følge av 4 dårlige ideer. Ta derfor en nøye titt på hvordan indeksen er satt sammen. For de aller fleste investorer så holder det lenge med et bredt indeksfond, der din suksess ikke avhenger av dine timingegenskaper. Desto smalere og spissfindige ETF’er du velger desto større risiko tar du på deg, selv om du kanskje trodde indeksfond og ETF skulle være tygt.
Sluttbemerkninger
For å tjene på indeksering, behold enkelheten. Husk å holde kostnaden nede og ikke overse skjulte kostnader. Ikke gå på kompromiss med tradisjonelle indekseringsfordeler eller lave kostnader på grunn av en interessant ide. Du kan da ende opp på det tapende laget hvis du gjør det.
Merk, artikkelen er skrevet av Marta Norton, men den er omskrevet for å passe norske forhold.
